Jeg våknet tidlig, det var varmt og jeg var sikker på at solen stod og stekte på teltet, men da jeg tittet ut var det tåke. Jeg gikk ut og nøt stemningen. Det tok ikke lang tid før solen brøt gjennom og det ble en blå og skyfri himmel.
Jeg var våken og veldig klar for å bare pakke sammen og dra videre til neste leir. Dagens etappe skulle være relativt kort. Problemet med å starte tidlig er at man risikerer at de fineste plassene er opptatt av folk som ikke har kommet seg avgårde enda. Så jeg ventet en god stund før jeg dro nord østover.
Det er deilig å legge seg til lyden av regn som treffer teltduken. Det er ikke like deilig å våkne til den samme lyden. Det hadde regnet hele natten og i følge yr skulle det regne et par timer til før det lettet opp. Jeg bestemte meg for å bli liggende i teltet. Jeg leste bok og slappet av og etter hvert sluttet regnet. Jeg var usikker på hva jeg ville den dagen, så jeg ble liggende en stund til. Litt etter lunsjtider bestemte jeg meg for å padle med til Gustavsfors for å handle og så finne meg en camp på Lelång igjen. Så da pakket jeg sammen og i det jeg tok med teltet kom det et par belgiske karer som lurte på om de kunne overta plassen. Innen jeg var avgårde hadde de satt opp telt akkurat det mitt hadde stått.
Jeg padlet de 11 kilometrene inn til Gustavsfors og det gikk radig. Jeg tror kroppen endelig begynner å bli skikkelig vant til padling. Jeg skulle sluses ned for å komme til en kajakkbrygge i Gustavsfors, men slusevakten hadde tatt pause, så da klatret jeg noe usikkert opp på en høy brygge rett før slusen. Jeg fikk handlet litt, ladet litt batterier, spist en is og så padlet jeg like godt tilbake opp på Östra Silen.
Ulempen med å starte sent er at alle de beste leirplassene er tatt. Jeg hadde først tenkt å ta en plass jeg var på i fjor, men et par i kano slo meg med et par minutter. Jeg padlet videre og endte opp på plassen jeg hadde den andre natten på denne turen. Fordelen med å ta en kjent leirplass er at man vet akkurat hvordan det funker det, hvor teltet skal stå, hvor det er fint å bade, lage mat osv.
Jeg pakket sammen tidlig og padlet nordover i retning Krokfors sluser. Det var nok en nydelig og varm dag. Etter hvert fikk jeg en god dytt av vinden i ryggen. Det er utrolig hvor mye enklere det er å padle i medvind en i motvind.
Ved slusene tok jeg igjen et par grønne kajakker og det var noe gjenkjennelig med dem. Det var to karer som hadde startet samtidig med meg. Vi hadde en hyggelig prat i slusene på vei ned. Jeg syntes slusingen ned tok overraskende lang tid. I det første kammeret gikk det supersakte. Forklaringen kom da vi skulle flytte oss over i det neste kammeret, for der var det en gruppe på 10 kanoner med syngende danske speidere. Så da har jeg vært med på at de sluser båter både opp og ned samtidig. Det siste kammeret gikk så fort som jeg forventer.
Jeg fant meg en leirplass på et nes litt nord for slusene. Det var meldt en del regn, så jeg gjorde en litt ekstra grundig jobb med teltoppsettet. Jeg setter opp en tarp sånn at jeg har et uteområde som er skjermet utenfor teltet. Det fungerte veldig bra. Det er koselig å kunne sitte ute og drikke te selv om det regner.
Jeg liker ikke larver. Det kryr av dem her. Små grå og krypende over alt. De detter ned fra trærne og de kryper opp på alle tingene jeg har ute. Jeg har klart å dra med meg mange inn i teltet og de liker å klatre på teltet også. Særlig på glidelåsen. De er ekle når jeg ved et uhell klemmer dem i stykker. Jeg har også stiftet bekjentskap med flere flyvende plager. Mygg, klegg og tunflue. Heldigvis varer ikke reaksjonen så lenge, ellers hadde jeg klødd kontinuerlig.
Jeg padlet sørover på Östra Silen og slo leir på en liten odde der. Det er en tilrettelagt teltplass med vindskydd, bålplass og utedo. Jeg pleier ofte å legge meg et lite stykke fra den tilrettelagte plassen for å slippe å være helt oppi andre, men det var ikke så lett her. Jeg var alene da jeg kom, men etter en stund kom det en gruppe med 6 tyskere. Men det ble faktisk veldig hyggelig og jeg ble til og med invitert på middag. Så i stedet for at det skulle bli turens første dag med drytech til middag, så ble det salat og pølsesuppe til middag. Ferske grønnsaker er godt på tur. Og ikke bare ble det middag, de hadde godteri også. Kan jo ikke bare være sunn heller…
Jeg padlet i retning Krokfors sluser. Da jeg padlet same strekket i fjor hadde jeg motvind og regn, og jeg kjempet meg sørover langs land. Denne dagen var det så godt som vindstille og solen stekte. Jeg padlet midt i fjorden.
Det er tidlig i sesongen, så slusene har litt begrenset åpningstid. Det hopet seg derfor opp med litt båter som skulle opp til Östra Silen. Det ble nesten litt trangt om plassen med 3 kanoer med tyskere og to med nederlendere, men det gikk helt greit.
Oppe på Östra Silen padlet jeg først til et nes som så lovende ut. Det lå en motorbåt der, men jeg gikk like vel i land. Det var et fint sted å campe, men så kom det en motorbåt til som kjente de i den første og skravla gikk så til de grader at jeg bestemte meg for å dra videre. Jeg endte opp på en øy hvor jeg var i fjor også, men på helt motsatt side. Jeg fant meg en plass på toppen av en odde. Litt bratt ned til vannet, men det gikk greit – jeg fikk meg mine fire badeturer like vel.
Jeg våknet til to lyder jeg egentlig ikke ville høre. Det første var vind og det andre var lyden av bølger. Begge delene kan fint håndteres, men det at jeg hørte bølgene så godt kunne bare bety at det blåste fra nordvest. Planen min for dagen var å padle til enden av Lelång og det er 20 km mot nordvest fra der jeg hadde slått leir. Jeg tittet ut av teltet og så at det gikk hvitt på bølgene, så det blåste nok rundt 8 m/s. I tillegg var jeg slitten og sår etter dagen før, hvor jeg hadde padlet noen km i tilsvarende forhold. Det var ikke vanskelig å bestemme seg for å legge en ny plan.
Jeg padlet inn mot Gustavsfors hvor jeg tok meg en tur innom den lokale landhandelen for å kjøpe is og rabarbra. Fra Gustavsfors ble jeg sluset opp til Vestra Silen og jeg fant meg en leir etter bare noen få km. Det gjorde godt med en rolig dag.
I fjor plukket jeg bær og hadde til dessert sammen med lapper nesten hver dag. I år er jeg litt for tidlig ute, så det er ikke noe bær å finne enda. Jeg var forberedt på det så jeg har med noe syltetøy, men det blir liksom ikke det samme. Så da jeg var innom butikken i Gustavsfors og jeg så de hadde rabarbra så fikk jeg for meg at det måtte jo være godt til lapper. Da det nærmet seg desserttid så lett jeg opp rabarbraen min, tilsatte en liten dæsj sukker og kokte den mør. Det ble helt nydelig som tilbehør til lappene.
I fjor hadde jeg en snerten liten kajakk, som var så liten at jeg nesten måtte bruke skohorn for å få plass til alt jeg hadde med meg. Bortsett fra litt trøbbel med røret, så var det en veldig fin kayak. I år fikk jeg en kjempestor en. Jeg trenger ikke engang tenke på å ta luft ut av de vanntette sekkene, det er plass til alt uansett. Den er relativt god å padle, men jeg merker den er litt i største laget like vel.
Jeg padlet nordover fra Bengtsfors på sjøen Lelång. Planen var å ta ca halve sjøen den første dagen og resten den andre. Det blåste friskt fra vest så jeg la meg langs med land. Terrenget gjorde at vinden av og til kom både forfra og bakfra. Etter hvert dreide sjøen litt mer vestover og vinden dreide litt mer nordover, så plutselig hadde jeg mye vind og bølger rett forfra. Det gikk hvitt i bølgene, så det må ha vært rundt 8 m/s. Jeg klarer fint å håndtere bølger, men det er tungt. Faktisk veldig tungt når så mye vind og sjø prøver å dytte deg bakover. Jeg ga på og klarte like vel å komme meg dit jeg hadde tenkt.
Jeg valgte meg den mest forblåste leirplassen på hele øya, satt opp telt, badet spiste og koste meg med en bok. Jeg fikk etter hvert en helt nydelig solnedgang. Noen nysgjerrige andunger kom innom for å sjekke om jeg var spiselig – noe jeg heldigvis ikke var.
Så er jeg på tur igjen. Nok en gang til Dalsland for å padle kajakk. Fjorårets tur var så fin at dette ville jeg gjøre mer av. Det er så mange fine sjøer og muligheter at det er nok å ta av for flere sommere fremover.
Pakking og planlegging gikk på rutine. Jeg har vært på tur en del ganger så jeg vet veldig godt hva jeg trenger å ha med. Den store forskjellen fra i fjor er at jeg ikke har bil så jeg måtte komme meg til startpunktet med kollektiv transport. Togturen fra Oslo til Ed var det største usikkerhetsmomentet. At ting går på skinner rr jo ikke akkurat et kvalitetsstempel i disse dager.
På padletur har jeg med meg litt mer bagasje en på en fottur, så jeg tenkte kreativt for å få med meg alt. Jeg tok en liten bagasjetralle jeg hadde og lesset på med bager og sekker. Det funket det… I alle fall på et vis… Tralla var ikke helt dimensjonert for vekten og jeg måtte flere ganger fikse på den under veis. Jeg skulle gå et stykke til campingplassen der jeg skulle sove den første natten og den var rett og slett ikke praktisk god å dra på. Håndtaket var heller ikke særlig godt så jeg hadde gnagsår i hendene allerede før jeg skulle padle.
Det regnet på reisedagen, men det gjorde egentlig bare godt. Det har vært alt for tørt i lang tid.
Fra Laxsjön skulle jeg tilbake opp til Lelång. Det vil si at jeg skulle opp ca 16-18 høydemeter. Heldigvis var det ikke nødvendig med bæring av hverken kayak eller utstyr. Det var rikelig med sluser til å løfte meg opp. I de fleste slusene var jeg eneste båten og jeg tenkte litt på hvor råflott det var med den energibruken det var å bli løftet opp i sluser. Hvis hvert slusekammer er 15 meter langt, 4 meter bredt og 2 meter dypt så er det ganske mange kubikkmeter med vann som skal til for å løfte lille meg og kayaken med utstyr på tilsammen ca 120 kg opp 2 meter. Og det til hele 40 svenske kroner pr slusekammer. Det var verdt hvert eneste øre. Jeg ble løftet opp i tilsammen 7 slusekamre og kun i de to siste hadde jeg selskap av to kanoer.
Slusene et godt merket, heldigvis, for det er ikke alltid like lett å se hvor de er fra avstand.
Jeg hadde en liten stopp innom Bengtsfors også for å kjøpe is. Mens jeg handlet kom det en regnskur og det var starten på et litt ustabilt værsystem. Det vekslet mellom deilig sol, kraftig vind og regnbyger utover ettermiddagen. Da jeg kom frem til leirstedet var det derfor helt naturlig å sette opp en tarp for å skjerme mot både vind og regn. Denne gangen husket jeg også å ta med meg maten opp fra kayaken, så det hele ble meget vellykket.
Leirplass med ly for både regn og vind.
Dette var siste kvelden og siste leirplassen på turen. Jeg har storkost meg og kan godt tenke meg flere turer i området, men kanskje utenom tysk og belgisk fellesferie. Den siste dagen er det bare noen få kilometer å padle tilbake til utleier av kayaken. Der plukker jeg opp bilen igjen og tar en liten sightseeing runde i området før jeg vender nesen hjemover.
Dette skulle bli en slitedag. Jeg hadde visst det lenge og da jeg våknet var det egentlig ingen ting å lure på. Det er like greit å hoppe i det, bite i det sure eplet, ta tyren ved hornene og bare komme i gang. Så jeg pakket sammen alt og padlet til sørenden av Svärdlång. Det var helt stille og nydelig på vannet og knapt en båt var ute like tidlig som meg.
Morgenstund har gull i munn. Nydelig start på Svärdlång.
Ved sørenden av Svärdlång skal man først under en vei, og så kommer man til en demning. Stedet kalles Skåpafors. Fossen har normalt et fall på 18 meter og det er ingen sluser der. Kayaken og alt utstyret måtte bæres forbi. Jeg fikk kayaken på land og fikk tømt den for utstyr. Jeg vippet den opp på skulderen og gikk. Og jeg gikk. Og jeg gikk. Det var ned en bratt grusbakke, bort en asfaltert vei, til venstre i et kryss og litt til bort før jeg kom til et sted jeg kunne sjøsette kayaken igjen. Det var ca 400 meter og jeg følte meg helt skakk, men jeg klarte det uten pause. Så måtte jeg gå tilbake for å hente utstyret og etter en tur, måtte jeg gå enda en tur for å hente de siste sakene. Svetten silte i varmen. Jeg hadde brukt omtrent en time på å forsere 400 meter, men det føltes bra å ha klart det alene.
Thou shall not pass! Det var ikke mulig å padle ned denne «fossen» , så jeg måtte ta veien til venstre i stedet.
Jeg hadde nå kommet med til en sjø som heter Laxsjön. Jeg padlet bort til en liten båthavn rett sør for Billingsfors for å ta en liten shopping tur. Jeg hadde lyst på is og jeg hadde lyst på fersk mat for resten av turen. Det tok et kvarters tid å gå til butikken fra der jeg fortøyde, men det var verdt det. Jeg kjøpte til og med litt lørdagsgodt siden det var lørdag. Så padlet jeg tilbake over Laxsjön og fant meg en fin leirplass i en vik på et nes.
