Måned: juli 2020

Jeg var to dager i Alta for å slappe av og gjøre nødvendige ærend. Jeg bodde på en campingplass ca 10 km utenfor byen. Den første dagen syklet jeg inn til sentrum for å få fikset sykkelen. Jeg hadde sett meg ut en butikk som reklamerte med stort verksted og gøy entusiasme for sykkel. Jeg ble møtt i døra av en ung fyr med armene i kors. Han spurte om jeg har avtale, noe jeg selvfølgelig ikke hadde. Nei, her måtte det ringes og sendes e-poster i lange baner før jeg kunne fått noe som helst hjelp. Dvs han hjalp meg etter hver med å peke i retning av andre butikker.

På det andre steder jeg kom til så hadde han som var på verkstedet ferie akkurat denne uka, så fra dro jeg videre nok en gang. På det tredje stedet fikk jeg beskjed om at han ikke «var her nu». Jeg begynte å spørre litt mer om hva dette «nu» betød, og fyren i butikken til opp telefonen og så kom sett en sykkelmekaniker etter et halvt minutt. Han kunne se på de manglende bremsene Oline og eiken som var knekt, men det var ikke en sånn ti minutters greie. Jeg dro fornøyd for å se meg rundt i Alta og shoppe litt, og etter en halvtime ringte de og sa at alt var klart. Det var fantastisk godt å få bremser igjen.

Etter to dager i Alta syklet jeg videre over Sennalandet. Det er en vidde som ligger på ca 400 meters høyde og er beryktet for dårlig vær og vanskelige kjøreforhold. Jeg tok turen med sol fra klar himmel og litt motvind. Jeg kom meg til Skaidi hvor det var dårlig med campingplasser, men jeg fikk meg et rom på et motell.

Totalt 78 km denne dagen.

Det var ikke noe lettere å komme seg opp og avgårde denne dagen. Jeg våknet til vanlig tid, men etter en kort tur ut av teltet for å ivareta enkelte kroppslige behov krøp jeg inn under soveposen igjen og sovnet. Først et par timer senere var det mulig å stå opp og lage frokost. Jeg tror jeg trengte de ekstra timene.

Jeg ble mer og mer plaget av bevingede terrorister. Jeg hadde forventet meg mygg på størrelse med helikoptre, men de har jeg sett lite av. Fluer derimot er det enorme mengder av og i tillegg er det en god del klegg. Kleggen er store som lastebiler og de tar store jafs av leggen min. Jeg lurer på om jeg har bein igjen når jeg er ferdig med turen.

Syklinga gikk ellers relativt greit, det var med unntak av en større haug flatt og jeg hadde medvind store deler av dagen. Selv om jeg startet sent kom jeg meg til den campingplassen jeg hadde sett meg ut. Den lå inneklemt mellom en sjø og E6, og jeg må vel bare 5 meter fra veien. Det var ikke noe problem det blir campingplassen ellers var fin og jeg til og med fikk innlagt strøm i teltet.

Dagen etter skulle jeg over Kvænangsfjellet sin er 400 m høyt og jeg var forberedt på å trille sykkelen oppover i flere kilometer. Solen skinte fra skyfri himmel og det var lite vind. Et eldorado for fluer og klegg med andre ord. Heldigvis hadde jeg med meg myggnett som jeg kunne tre over hjelmen. På toppen av fjellet blåste det kraftig og på vei nedover måtte jeg innimellom tråkke med lette gir for å komme nedover. Kanskje like greit, for bremsene bak var utslitt.

Ved den neste lille motbakken sa det stopp. Jeg var helt tom for krefter, på en sånn måte som tilsier at man må hvile i flere dager. Det er bare destruktivt for kroppen å presse seg lengre, så jeg begynte å jobbe med en plan b. Jeg trengte å komme meg til Alta for å få fikset bremsene og en eike som har røket på sykkelen. Hvis jeg skal ha flere hviledager så er det best å ta det på er et sted hvor det er litt ting og det tilsa også Alta. Det går en buss mellom Tromsø og Alta hver dag, så da tråkket jeg meg de siste 5 kilometerne til Sørstraumen hvor det både var matbutikk og busstopp. Så fikk jeg booket meg en hytte i Alta for et par dager og så var det bare å vente de 7 timene til bussen skulle gå.

Jeg var ikke mye lysten på å pakke sakene mine og sykle videre selv om solen skinte og det var meldt godt vær i flere dager fremover. Selv med en hviledag var kroppen sliten og tung. Det er vel nå jeg fikk kjenne på konsekvensene av å legge ut på langtur uten trening. Men jeg kom meg avgårde.

Jeg hadde motvind nesten hele veien og det gjorde ikke saken lettere, men vakkert var det. Dagens etappe var delt opp av to fergeturer og det er alltid godt med slike pauser. Jeg hadde regnet meg frem til at jeg skulle sykle 66 km, men etter hvert får jeg en følelse av at noe ikke helt stemmer 48+22 er jo ikke 60. I tillegg klarte jeg å sykle litt feil. Det endte på 78 km, men jeg fant en veldig fin leirplass da, og det hadde vært flott natur å se på hele veien.

Jeg våknet opp på Senja til regn og kraftig vind. Det var ingen overraskelse, men det fristet like vel ikke til å komme seg opp og ut. Sånne dager går jeg på autopilot. Jeg har en jobb å gjøre og det starter som regel med å slippe luften ut av liggeunderlaget. Det blir alltid mindre fristende å bli liggende i posen når jeg gjør det sånn.

Jeg skulle ha en ferge over til Kvaløya, og den fergen gikk sjelden. Jeg bestemte meg for å dra til fergeleiet og vente der fremfor å henge ved teltplassen. Jeg tråkket på i ca 3 mil. Jeg måtte over en haug, men ellers var det flatt og fint. Tunnelene ga et godt avbrekk fra regnet, men jeg ble like vel gjennomvåt. Jeg kom til ferga 2 timer før avgang og jeg fant et toalett for å skifte. Til min store glede var det også en dusj der.

På Kvaløya var det i gang igjen. Flatt terreng de første 25 kilometerne. Det var heldigvis stort sett opphold nå, men innimellom var det plagsomt med motvind. Dagens naturopplevelse var en ørn som fløy like foran meg en stund.

Etter 25 km gikk det oppover og det skulle det gjøre en stund. Jeg hoppet av sykkelen og begynte å trille. Kort tid etter stoppet det en fyr med en varebil og spør om jeg vil ha skyss opp. Det var sjeldent god timing for jeg var både sliten og lei. Det ble en hyggelig tur og han kjørte meg like godt til campingplassen i Tromsø der jeg hadde reservert en hytte for to netter. Alt det våte ble hengt til tørk på mitt private lille bad og pizza ble bestilt og lever på døra. Tromsø er slettes ikke så ille.

Er de sånn det ser ut på Andøya?

Jeg våknet opp i en liten hytte hvor det var fullstendig kaos. Telt og klær hang til tørk over alt og det var varmt. Selv om hytta var liten hadde den to varmeovner og begge stod på fullt, så alt var tørt. Jeg pakket sammen og syklet videre i retning Andenes og ferga som skulle ta meg videre til Senja. Er det sånn det ser ut på Andøya tenkte jeg det jeg syklet avgårde i et bedagelig tempo. Dagen før var fokuset bare på å komme frem uten å bli gjennomkald, så jeg stoppet ikke en gang for å ta bilde av det fancy toalettet de hadde på en rasteplass. Andøya er ganske vakker. Jeg passerte romsenteret på vei inn mot Andenes og tenkte at det var egentlig ganske kult at man også kunne produsere vitenskap på et så fjerntliggende sted. Det må være fint å være astrofysiker her.

I Andenes stakk jeg innom den lokale sportsbutikken og fikk meg en ny regnjakke. Været de neste to dagene er for ustabilt til at jeg tør ta sjansen på å bli søkkvåt igjen. Jeg får en natt i telt på Senja før jeg får hytte igjen i Tromsø. Det er lite realistisk å få tørket veldig våt tøy før jeg kommer innendørs igjen. Jeg fikk meg også litt mat og kaffe på en koselig kafé, mens jeg ventet på ferga.

Senja er en sveitserost.

Senja er full av hull og ikke like flat å sykle på som jeg hatt vært bortskjemt med den siste tiden. Men det er en tung som er veldig bra med hullene på Senja og det er at de gjerne har en knapp utenfor som gjør at bilistene blir advart om at det er en syklist i tunnelen. Det hjelper riktig nok ikke mot hullene i asfalten, og den var det også mange av.

Jeg har blitt sterkere i beina i løpet av turen, men ikke strekk nok til å kunne sykle opp en 4 km lang bakke med 8 % stigning. Det var brutalt tungt, men jeg kom meg opp.

Etter en natt på Ersfjord strand ved den berømte gulldassen, var det å tråkke videre mot Tromsø – nok en gang i øsregn og vind. Da var det greit med noen tunneler innimellom.

Totalt: 65 km frem til Ersfjord

Etter en natt i Kabelvåg tråkket jeg videre i nydelig solskinn. I begynnelsen var der til og med skikkelig sykkelvei, men gleden var ikke langvarig. Jeg skulle fortsette langs hovedveien E10 nesten helt til Fiskebøl hvor jeg skulle ta ferge over til Vesterålen. Det var mye trafikk og hastigheten til bilene var høy. Innimellom måtte jeg stoppe og gå ut av veien for å slippe biler forbi. Bobilene gjorde heldigvis en god oppsamlingsjobb, så det kom gjerne 10 biler i slengen. Jeg rakk akkurat ferga fra Fiskebøl – Skulle nesten tro at jeg var lokal og hadde timet det.

Vesterålen var en annen verden. Det er ikke like spisse fjell det, åsene er rundere og grønnere. Det var mindre trafikk det og mye mer sykkelveier. Den første dagen syklet jeg til Stokmarknes og overnattet på en campingplass der. En annen forskjell fra Lofoten er at de bare tar halve prisen for å slå opp et telt på en campingplass og da er dusj inkludert.

Dagen etter skulle det også være sol og fint vær, men det var overskyet. Jeg tråkket over en bro og etter det var det helt flatt helt til Sortland. Kilometerne fløy avgårde og jeg storkoste meg. I det jeg stopper i Sortland for å handle kom de første dråpene og innen jeg hadde tråkket hele byen rundt på jakt etter mer gass til primusen regnet det såpass at jeg tok på regntøy. Det var ikke like gøy å sykle videre, men jeg kom meg da frem til neste campingplass og en varm dusj.

Kabelvåg – Stokmarknes: 57 km

Stokmarknes – Andøy camping: 67 km

Etter en hviledag i høljregn på Ramberg camping kom godværet nok en gang frem og jeg fortsatte ferden nordover. Jeg hadde to tunneler foran meg. Den første unngikk jeg ved å ta en sykkelferge. Det er en gammel fiskebåt som eies av en stiftelse og som driftes av pensjonerte fiskere, som kjører syklister i ferge mellom Nusfjord og Ballstad. I dag var jeg eneste passasjeren og jeg fikk en god innføring av kapteinen i alt vi så rundt oss.

Fra Ballstad syklet jeg til Leknes og fra Leknes tok jeg en alternativ vei fra hovedveien. Det var utrolig godt å sykle på en vei med lite trafikk og så nydelig natur. Hovedveien i Lofoten, E10, er veldig trafikkert og kanskje spesielt ille i år. Lunsj hadde jeg kjøpt med fra et bakeri i Leknes og den ble inntatt ved en kritthvit strand.

Etter noen mil til måtte jeg like vel ut på E10. Like før Kabelvåg var det nok en lang tunnel som jeg hadde lite lyst til å sykle gjennom. Det gikk en gammelvei uten om denne også, men her var ikke standarden like bra som jeg har opplevd tidligere. Det var en fin tursti å gå på, men det var litt mye løs grus og pukk til å sykle. Den gikk på en god del høydemeter også.

Jeg endte på en fin campingplass i Kabelvåg. Sliten etter 96 km på en dag.

Jeg har overnattet på en campingplass like ved flyplassen i Bodø. Det var ikke så mange fly heldigvis. Jeg hadde en sterk følelse av déjà vu da jeg kom dit og det tok litt tid før jeg forstod hvorfor. Plutselig så jeg en rekke med hvite campinghytter, og det har jeg jo bodd en gang før. Jeg var jo i Bodø for første gang og løp norgescup i orientering da jeg var 20 år. Ung og optimistisk hadde jeg reist opp uten noen plan for overnatting og fikk bli med en familie jeg kjente på hytta de hadde leid for natten mellom de to konkurransedagene.

Fra Bodø tok jeg ferge til Moskenes. Jeg hadde lest i avisene om at det kunne være trøblete å komme med selv for fotgjengere pga reduser kapasitet pga corona. Jeg møtte opp på kaia nesten to timer før avgang og kom først i køen. Jeg er ikke sikker på om alle som møtte opp kom med. Turen over var svært behagelig, sol fra blå himmel og blikkstille hav.

Det er mye biler og mange turister i Lofoten. Selv om arealet her er stort er det ikke så mye av arealet som kan utnyttes til folk. Det meste er jo stupbratte fjellsider. Veiene er smale og trange og det har sin fordel for meg som syklist. Alle bilene er fullstendig klar over at de kan møte en uerfaren sjåfør med bobil rundt neste sving og kjører deretter. De har også veldig bra tunneler her. Alle de fire tunnelene jeg har møtt har hatt en ca 3 m bred asfaltert vei som går parallelt og som er omtrent like lang og bratt som tunnelen. I tillegg er de bilfrie.

Jeg la meg til på en campingplass i Ramberg og siden dere var meldt regn og vind hele fredagen blir det en hviledag her. Teltet ble slått opp strategisk i forhold til vindretning. Men det er trangt og litt for mange andre her i forholdt til hva jeg egentlig trives med.

Avstand tilbakelagt: 33 km

Etter at jeg fikk et nytt dekk i Ørnes gikk det urolig mye mere komfortabelt videre. Jeg holdt herlig god fart, sola skinte og alt var nydelig. Jeg stoppet for en pause ved Ureddplassen. Dette er en rasteplass som nok er mest kjent for det vakre toalettet og ikke for minnesmerket etter de som gikk ned med Uredd under andre verdenskrig.

Etter Ureddplassen kom jeg til en serie med tunneler, den lengste på over 3 km. Dert er litt styr å sykle i tunnel. Først må juletrepynten frem og på. Jeg sykler alltid med refleksvest og flere lykter både foran og bak. Fullt av reflekser har jeg også. Det skal ikke være noen tvil for bilistene om at jeg er der. Den lengste tunnelen gikk veldig greit, men så har ingeniørene kombinert det verste av to verdener. Først skulle jeg slite meg opp fra omtrent havnivå til nesten 200 m over havet og så skulle jeg tråkke gjennom diverse tunneler, den første var fortsatt i motbakke. På den andre siden skulle jeg trille med til havnivå igjen. Jeg synes tunneler bør være flate og starte ved foten av fjellet. Det ble flere bakker og fjell jeg skulle over og jeg endte med å overnatte på en campingplass ved Kjellingstraumen.

Jeg syklet videre mot Bodø… Dvs – det var usannsynlig mye bakker i begynnelsen og jeg måtte av og trille. Utforbakkene var dog lange på andre siden. Fra Saltstraumen og inn til Bodø var det en skikkelig sjarmøretappe med fin og flat sykkelvei hele veien. Været var nydelig og varmt.

Ørnes til Kjellingstraunen: 58 km
Kjellingstraumen til Bodø: 64 km