Jeg har overnattet på en campingplass like ved flyplassen i Bodø. Det var ikke så mange fly heldigvis. Jeg hadde en sterk følelse av déjà vu da jeg kom dit og det tok litt tid før jeg forstod hvorfor. Plutselig så jeg en rekke med hvite campinghytter, og det har jeg jo bodd en gang før. Jeg var jo i Bodø for første gang og løp norgescup i orientering da jeg var 20 år. Ung og optimistisk hadde jeg reist opp uten noen plan for overnatting og fikk bli med en familie jeg kjente på hytta de hadde leid for natten mellom de to konkurransedagene.
Fra Bodø tok jeg ferge til Moskenes. Jeg hadde lest i avisene om at det kunne være trøblete å komme med selv for fotgjengere pga reduser kapasitet pga corona. Jeg møtte opp på kaia nesten to timer før avgang og kom først i køen. Jeg er ikke sikker på om alle som møtte opp kom med. Turen over var svært behagelig, sol fra blå himmel og blikkstille hav.
Det er mye biler og mange turister i Lofoten. Selv om arealet her er stort er det ikke så mye av arealet som kan utnyttes til folk. Det meste er jo stupbratte fjellsider. Veiene er smale og trange og det har sin fordel for meg som syklist. Alle bilene er fullstendig klar over at de kan møte en uerfaren sjåfør med bobil rundt neste sving og kjører deretter. De har også veldig bra tunneler her. Alle de fire tunnelene jeg har møtt har hatt en ca 3 m bred asfaltert vei som går parallelt og som er omtrent like lang og bratt som tunnelen. I tillegg er de bilfrie.
Jeg la meg til på en campingplass i Ramberg og siden dere var meldt regn og vind hele fredagen blir det en hviledag her. Teltet ble slått opp strategisk i forhold til vindretning. Men det er trangt og litt for mange andre her i forholdt til hva jeg egentlig trives med.
Avstand tilbakelagt: 33 km
