Er de sånn det ser ut på Andøya?
Jeg våknet opp i en liten hytte hvor det var fullstendig kaos. Telt og klær hang til tørk over alt og det var varmt. Selv om hytta var liten hadde den to varmeovner og begge stod på fullt, så alt var tørt. Jeg pakket sammen og syklet videre i retning Andenes og ferga som skulle ta meg videre til Senja. Er det sånn det ser ut på Andøya tenkte jeg det jeg syklet avgårde i et bedagelig tempo. Dagen før var fokuset bare på å komme frem uten å bli gjennomkald, så jeg stoppet ikke en gang for å ta bilde av det fancy toalettet de hadde på en rasteplass. Andøya er ganske vakker. Jeg passerte romsenteret på vei inn mot Andenes og tenkte at det var egentlig ganske kult at man også kunne produsere vitenskap på et så fjerntliggende sted. Det må være fint å være astrofysiker her.
I Andenes stakk jeg innom den lokale sportsbutikken og fikk meg en ny regnjakke. Været de neste to dagene er for ustabilt til at jeg tør ta sjansen på å bli søkkvåt igjen. Jeg får en natt i telt på Senja før jeg får hytte igjen i Tromsø. Det er lite realistisk å få tørket veldig våt tøy før jeg kommer innendørs igjen. Jeg fikk meg også litt mat og kaffe på en koselig kafé, mens jeg ventet på ferga.
Senja er en sveitserost.
Senja er full av hull og ikke like flat å sykle på som jeg hatt vært bortskjemt med den siste tiden. Men det er en tung som er veldig bra med hullene på Senja og det er at de gjerne har en knapp utenfor som gjør at bilistene blir advart om at det er en syklist i tunnelen. Det hjelper riktig nok ikke mot hullene i asfalten, og den var det også mange av.
Jeg har blitt sterkere i beina i løpet av turen, men ikke strekk nok til å kunne sykle opp en 4 km lang bakke med 8 % stigning. Det var brutalt tungt, men jeg kom meg opp.
Etter en natt på Ersfjord strand ved den berømte gulldassen, var det å tråkke videre mot Tromsø – nok en gang i øsregn og vind. Da var det greit med noen tunneler innimellom.
Totalt: 65 km frem til Ersfjord
