Turen gikk videre inn og opp en lang dal. Dette er et populært turområde. Vi valgte å gå en og en halv etappe denne dagen og skulle ende opp i et ubemannet Refugio med sengeplass til ni personer. En blikkboks som var plassert og boltet fast på 2500 meters høyde. Blikkboksen er på ca 5 *2.5 meter. Langs den ene langveggen er det to køyesenger med tre køyer i hver. Det er ikke høyt under taket og den nederste køya er i praksis på gulvet. Det er ikke mulig å sitte i køene. Opp den andre langveggen er det en køyeseng med tre køyer og et lite bord med noen krakker. På kortveggen er det et lite vindu og en liten benk for matlaging. Vi var tidlig ute, men det var allerede et par andre der og det kom stadig flere. En familie på fire kom joggende opp de siste stupbratte bakkene for å komme før et par jenter. Jentene valgte å sove på gulvet, det går akkurat to i bredden. Selv etter at det var fullt var det flere som kom innom. Det er et høyt fjellpass like etter denne hytten og det et ikke noe særlig å være der oppe når ettermiddagens uvær kommer. Men været var fint veldig lenge. Noen valgte å telte og et par karer bestemte seg for å gå over passet til Andorra. Så startet et hinsidig tordenvær med kraftige hagl. Det var helt hvitt utenfor. Da var det godt å ha en sengeplass å krype inn i. Det var temmelig trangt i blikkboksen, men god stemning. Noen begynte til og med å synge julesanger. Alle var i seng til 20:15 og lyset ble slukket. Litt før 22 ble vi vekket av to unge jenter som ville inn. De var dårlig rustet for været og var slitne, våte og kalde. Det var plass til to til på gulvet og det ble funnet frem et par liggeunderlag og noen varme tepper. Totalt var vi altså 14 som overnattet i den knøttlille blikkboksen.
Dagen startet brått klokken halv seks for da hadde førstemann bestemt seg for å stå opp. Pakking og frokost gikk overraskende greit på den lille plassen. Det regnet fortsatt litt da vi begynte å gå oppover mot fjellpasset på 2740 meter. Stien var bratt og den gikk i løse steinmasser, så det var lett å begynne å skli nedover. Dette fjellpasset et også grensen til Andorra. Vi hadde en kort pause for «second breakfast» i solen en halvtimes tid etter fjellpasset, det var en nydelig morgen. Videre gikk stien nedover til en skidestinasjon siom heter Arinsal. Der rakk jeg «third breakfast» på en pub før jeg handlet på et utmerket supermarked og gikk ned til hostellet hvor Jule og jeg skulle dele et rom. Det var egentlig en alt for kort dag.
Etter en vesentlig bedre natt en den forrige gikk vi nok en gang en og en halv etappe for å komme til Encamp, som er en litt større by i Andorra. Denne dagen bød på litt mer variasjon en vanlig, for sliten gikk opp og ned flere ganger i stedet for det langt mer vanlige at vi går bare opp for så og gå bare ned. Vi sneiet også rundt noen andre mindre byer. Det er helt merkelig å høre trafikkstøy fra en by igjen. Vi møter jo stadig på biler, men et konstant sus fra biltrafikk har jeg ikke hørt på lenge. I Encamp har jeg et hotellrom for meg selv i to netter slik at jeg får en hviledag. Den skal brukes til litt shopping, sightseeing, småreperasjoner an utstyr og avslapning.
