Vi startet son vanlig i 7-tiden i retning Núria. Det er et par forskjellige alternativer når det gjelder veivalg og nå gikk Jule og jeg hver vår vei. Jeg valgte ruten med minst opp og ned. Knærne mine var ganske kjørt etter dagen før og jeg ville gi dem en sjanse til å hente seg inn. Min rute gikk oppe i fjellsiden. Jule gikk en rute som gikk dypt nede i dalen. Været var fint da vi startet, men allerede i 11-tiden hørte jeg torden og kunne se mørke skyer over Núria. Jeg tok en pause og ventet litt før jeg gikk videre og unngikk dermed det verste regnet. Jeg kom frem til Núria litt før Jule. Núria er et gammelt kloster som nå er hotell og restauranter. Det ligger i en nasjonalpark som er et populært turområde. Litt etter at vi kom dit begynte det å regne skikkelig igjen. Det var forventet at det skulle regne i noen timer, så vi bestemte oss for å henge på et innendørs picknick område til regnet ga seg. Så skulle vi gå 1-2 timer til et egnet område å slå leir. Værmeldingen da at det skulle slutte å regne kl 18. Et kvarter før begynne det å lysne og regnet avtok. Så da var det på med ryggsekken igjen for å gå opp til en leirplass på ca 2500 meters høyde.
Natten var klar og fin og temperaturen var nede i 5-6 grader. Det er en ganske stor kontrast til hva vi hadde bare et par dager før hvor vi hadde rundt 30 på ettermiddagen. Det er alltid litt vanskelig å sove når jeg har gått til rett før leggetid, men jeg fikk nok hvile. Ruten gikk videre opp til det høyeste punktet vi skulle passere. Og siden vi først var så høyt oppe, så gikk vi opp på noen topper i nærheten også. Den høyeste var på 2826 meter. Været var nydelig og vi koste oss. På vei ned hadde vi en litt lengre pause for å tørke telt. Det blir en del kondens når det har regnet og temperaturen synker på natten.
Fra denne dagen går det mer nedover enn oppover, og det er hardt for føtter og knær med nedoverbakker. Det skulle regne en del på ettermiddagen og kvelden, så Jule og jeg hadde booket et rom i en liten by som heter Setcases. Det begynte å regne allerede på veien nedover og torden gjallet i den dype dalen jeg gikk i. Det var egentlig ganske håndterbart helt til jeg krysset bygrensen ca 500 meter før hotellet. Da var det som å gå under en stor foss. Gatene ble elver og jeg sleit med å navigere til hotellet jeg ikke helt husket hva het. Jeg tror aldri jeg har vært så søkkvåt noen sinne før. Innholdet i sekken var heldigvis pakket i en plastsekk, så det var tørt. På hotellet imponerte jeg med mine begrensede spanskkunnskaper og fikk ordnet vask av tøyet vårt og gamle aviser til å putte i skoene for å tørke dem.
Værutsikten var bedre for dagen etter, men jeg var like vel forberedt for regn. Som vanlig var det fint vær og fin temperatur på morgenen. Etter et par kilometer dukket også et britisk par vi har hatt litt kontakt med opp. Ruten gikk ikke så mye opp denne dagen, men ganske mye ned. Ruten går også gjennom mer befolkede områder nå. Først kom vi innom en liten by hvor vi hadde en brunsj, så til en annen liten by hvor vi spiste en tidlig middag. Her stoppet egentlig dagens etappe, men vi valgte å gå noen kilometer inn på neste etappe også. Vi fant en fin plass for å slå opp teltene men det var ikke tilgang til vann der. Dette viste vi, så vi hadde båret med oss nok. Vi gikk såpass mye nedover at klimaet har endret seg betraktelig. Vi er nede på ca 500 meter. Luften er tung og klam, det er varmt og det er betydelig færre steder å finne vann. Det betyr at vi nå bære med oss mer, så sekken blir tyngre. Terrenget er ikke like bratt, så på et vis så jevner det seg ut.
Natten ble mer urolig en vi likte. Vi hørte en del villsvin og på morgenen så vi ferske spor bare 15-20 meter fra teltene. Et det noe jeg ikke vil ha besøk av inn i teltet så er det villsvin. På tross av en natt med mindre søvn en ønsket så var vi i gang til vanlig tid. Planen var nok en gang å gå 1,5 etapper. Det ble en veldig tung dag, stien var kronglete og det var ekstremt varmt og klamt. Selv om vi er i lavlandet skal vi mange hundre meter opp og ned hver dag. Vi stoppet et par steder for å bade og det var direkte ekkelt å ta på de svette og seige klærne etter hvert bad. Vi endte opp på en campingplass med elektrisk gjerde for å holde villsvinene ute. Så det er håp om en god natts søvn.
