Dette skulle bli en slitedag. Jeg hadde visst det lenge og da jeg våknet var det egentlig ingen ting å lure på. Det er like greit å hoppe i det, bite i det sure eplet, ta tyren ved hornene og bare komme i gang. Så jeg pakket sammen alt og padlet til sørenden av Svärdlång. Det var helt stille og nydelig på vannet og knapt en båt var ute like tidlig som meg.
Ved sørenden av Svärdlång skal man først under en vei, og så kommer man til en demning. Stedet kalles Skåpafors. Fossen har normalt et fall på 18 meter og det er ingen sluser der. Kayaken og alt utstyret måtte bæres forbi. Jeg fikk kayaken på land og fikk tømt den for utstyr. Jeg vippet den opp på skulderen og gikk. Og jeg gikk. Og jeg gikk. Det var ned en bratt grusbakke, bort en asfaltert vei, til venstre i et kryss og litt til bort før jeg kom til et sted jeg kunne sjøsette kayaken igjen. Det var ca 400 meter og jeg følte meg helt skakk, men jeg klarte det uten pause. Så måtte jeg gå tilbake for å hente utstyret og etter en tur, måtte jeg gå enda en tur for å hente de siste sakene. Svetten silte i varmen. Jeg hadde brukt omtrent en time på å forsere 400 meter, men det føltes bra å ha klart det alene.
Jeg hadde nå kommet med til en sjø som heter Laxsjön. Jeg padlet bort til en liten båthavn rett sør for Billingsfors for å ta en liten shopping tur. Jeg hadde lyst på is og jeg hadde lyst på fersk mat for resten av turen. Det tok et kvarters tid å gå til butikken fra der jeg fortøyde, men det var verdt det. Jeg kjøpte til og med litt lørdagsgodt siden det var lørdag. Så padlet jeg tilbake over Laxsjön og fant meg en fin leirplass i en vik på et nes.
