Endelig på vei

Etter en god dose med forsinkelser på fly, bussrot og venting kom jeg endelig til start punktet. Det er lite folk her oppe i nord og på den siste bussturen var jeg eneste passasjer. Jeg hadde leid en sjåfør til å kjøre meg det siste strekket opp og jeg fikk med meg en god dose med informasjon om geologi, flora og fauna.

Vi kunne se fyret på hraunhafnartangi på god avstand da vi kjørte oppover, men i det jeg gikk på meg sekken for å gå bort var det søkk vekke i tåka. Denne dagen hadde forøvrig vært knallfin fra morgenen av. Jeg gikk nå like vel bort til fyret, tok noen bilder og begynte å gå. Etter kort tid forsvant tåka slik at fyret nok en gang var synlig på lang avstand.

Jeg gikk ca 15 km før jeg slo leir. Det ble ganske sent og dagen hadde vært veldig lang, men det var godt å komme i gang.

Annonser

Hvordan følge meg på tur over Island

Jeg begynner antagelig å gå turen min på ettermiddag/kveld den 15. juli. Mange vil gjerne følge med meg på turen og her er mulighetene for det.

Sosiale media

Jeg har opprettet en side på Facebook, der vil jeg legge ut info når bloggen er oppdatert med bilder og tekst.

Bloggen

På denne bloggen vil jeg legge ut bilder og litt tekst om hva jeg ser og opplever. Det blir neppe lange litterære verk og oppdateringene er avhengige av at jeg har dekning og strøm på mobilen. Det kan bli litt sporadisk, men det er alltid mulig å følge meg på live tracking.

Live tracking

Jeg har med meg en liten fiffig dings som hvert tiende minutt vil sende informasjon via satellitt om hvor jeg befinner meg til en webside. Hvis jeg har mobildekning når jeg slår leir vil jeg også synkronisere denne dingsen via mobilen slik at det blir mulig å ser hvor jeg har gått fra minutt til minutt. Jeg vil også legger ut symboler der jeg slår opp teltet for natten, hvis jeg bor i hytter eller koier eller der det er andre interessante ting. Denne websiden finner dere også fra menyen «Hvor er jeg akkurat nå» på bloggen.

Jeg har to venner som følger opp dersom det er noe som ser rart ut med hvordan jeg beveger meg/ikke beveger meg. Vi kan alltid kommunisere via satellit og disse to personene vil få meldinger fra meg når jeg startet og slutter for dagen eller hvis noe spesielt skulle oppstå. Jeg kan også sende nød-signal fra denne dingsen hvis det skulle bli virkelig krise og da kommer det noen proffe folk og redder meg.

Annonser

På småstier i Østmarka

Jeg er utrolig glad i Østmarka. Det kryr av veier og små stier. Ofte får man gå helt for seg selv også. I dag ble det en kort søndagstur i finværet.

Utsikt over Oslo

Jeg fikk en liten tur innom djevelens prekestol. Den er også kalt fandens prekestol eller litt mer uskyldig: Nuggerudsteinen. Det er en flyttblokk fra forrige istid.

Fandens prekestol

Ellers har jeg innom Haukåsen og ikke minst Mariholtet.

Annonser

Telttur i regn

17. mai helgen tok jeg en liten tur i Nordmarka fordi det var meldt regn. Jeg dro ut på kvelden den 17. og fant meg en teltplass ved like Åklungen. Det var også jomfruturen til den nye teltet mitt og jeg var spent på hvordan det ville fungere i praksis.

Teltplass ved Lille Åklungen

I løpet av natten begynte det som forventet å regne. Det er få ting som å ligge å høre på regnet som trommer på teltduken når man ligger tørr og varm i soveposen.

Tilbereding av frokost i teltet

Når det regner er teltrutinene viktige. Minst mulig må bli vått. Etter frokost var det å pakke med alt i riktig rekkefølge. Først alt som skulle ligge tørt i sekken, så ble innerteltet hektet av og pakket i en egen pose før ytterteltet ble tatt ned og pakket for seg.

Etter en rundtur på 22 km og en liten stopp for kaffe og kake på Ullevålseter, satt jeg nok en gang opp teltet mitt ved Lille Åklungen. Det var riktignok en annen teltplass enn natten før, men det var ikke lang fra den første. Det hadde regnet hele dagen og jeg var svett og klam, men det lot seg like vel gjøre å komme inn i teltet, lage mat og bli god og varm. Jeg forsøkte å tørke litt tøy, men det var litt vel høy luftfuktighet så det gikk ikke helt.

Tørking av tøy i teltet

Etter nok en deilig natt med regnet trommende på teltduken var det bare å rusle ned til T-banen vel fornøyd med et nytt telt som fungerer godt i regn.

 

Påsketur på Bohusleden

Bohusleden er en rute som går fra litt sør for Gøteborg til Strømstad. I påsken gikk jeg en del av av denne turen fra Kungälv til Uddevalla.

Morgen i Kungälv

Jeg reiste ned til Uddevalla med bil en ettermiddag og parkerte bilen der. Så tok jeg tog og buss til Kungälv og overnattet i skogen et stykke utenfor sentrum.

Overnatting i vindskydd
Overnatting i vindskydd andre natten

Terrenget første dagen var veldig lettgått. Det var fine stier og grusveier og man kunne nesten gått med barnevogn. Jeg hadde ikke det med meg, men gikk med en sekk på ca 15 kg med alt jeg trengte for fire dager. Selv om jeg hadde telt overnattet jeg i et vindskydd etter den første dagen.

Utsikt fra vindskyddet

Påsken var sen i år og været var fantastisk hele turen. Allerede etter første dagen fristet det å ta årets første bad, men jeg var ikke helt overbevist om at badeplassen ville funke når det var så iskaldt i vannet som det tross alt var. Dag to ble det derimot bading.

Dag to startet greit, men så gikk ruta opp på enhver liten kolle som det var teoretisk mulig å komme seg opp på. Det ble en krevende dag. Mot slutten av dagen møtte jeg en svenske som gikk i mottatt retning og vi diskuterte hvor overraskende tung løypa var. Jeg ble litt motløs for det kunne virke som om det skulle fortsette å være like tungt resten av turen. Jeg kom frem til det planlagte leirstedet og der var det en perfekt badeplass og årets første bad ble gjennomført.

Morgen på dag 3

Løypa videre var heldigvis mye lettere en dagen før og jeg tenkte litt på hvordan det gikk med svensken jeg hadde møtt dagen før. Han må jo ha fått det mye tøffere enn han forventet.

Jeg møtte ikke mye folk på veien, men noen var det jo. Og det er jo litt surrealistisk når man går en tur på stien og føler skogens ro, og så møtet man på disse:

Wrom wroom…

Det ble bading etter denne dagen også. Jeg fant en brygge ved et lite vann langt inni skogen. Det kom en fyr tuslende forbi og som spurte hvor jeg kom fra Jeg sa jeg hadde gått fra Kungälv og han svarte at han hadde gått fra vegen. Jeg var tydelig vis ikke så langt fra sivilisasjonen som jeg følte. En gjeng med tyskere syklet forbi i det jeg skulle bade også…

Den siste dagen skulle jeg rekke en buss like utenfor Uddevalla. Det viste seg etterhvert at den ikke gikk så ofte, men dersom jeg ga på litt kunne jeg rekke en buss kl 14. Alternativet var å vente fire timer til. Det er som regel dag tre på en tur som er tyngst, så dagen gikk unna og jeg rakk det med god margin. Bilen stod der jeg hadde satt den og jeg var godt fornøyd med turen.

Planen for øypa jeg gikk