Snartur

Fra Laxsjön skulle jeg tilbake opp til Lelång. Det vil si at jeg skulle opp ca 16-18 høydemeter. Heldigvis var det ikke nødvendig med bæring av hverken kayak eller utstyr. Det var rikelig med sluser til å løfte meg opp. I de fleste slusene var jeg eneste båten og jeg tenkte litt på hvor råflott det var med den energibruken det var å bli løftet opp i sluser. Hvis hvert slusekammer er 15 meter langt, 4 meter bredt og 2 meter dypt så er det ganske mange kubikkmeter med vann som skal til for å løfte lille meg og kayaken med utstyr på tilsammen ca 120 kg opp 2 meter. Og det til hele 40 svenske kroner pr slusekammer. Det var verdt hvert eneste øre. Jeg ble løftet opp i tilsammen 7 slusekamre og kun i de to siste hadde jeg selskap av to kanoer.

Jeg hadde en liten stopp innom Bengtsfors også for å kjøpe is. Mens jeg handlet kom det en regnskur og det var starten på et litt ustabilt værsystem. Det vekslet mellom deilig sol, kraftig vind og regnbyger utover ettermiddagen. Da jeg kom frem til leirstedet var det derfor helt naturlig å sette opp en tarp for å skjerme mot både vind og regn. Denne gangen husket jeg også å ta med meg maten opp fra kayaken, så det hele ble meget vellykket.

Dette var siste kvelden og siste leirplassen på turen. Jeg har storkost meg og kan godt tenke meg flere turer i området, men kanskje utenom tysk og belgisk fellesferie. Den siste dagen er det bare noen få kilometer å padle tilbake til utleier av kayaken. Der plukker jeg opp bilen igjen og tar en liten sightseeing runde i området før jeg vender nesen hjemover.

Dette skulle bli en slitedag. Jeg hadde visst det lenge og da jeg våknet var det egentlig ingen ting å lure på. Det er like greit å hoppe i det, bite i det sure eplet, ta tyren ved hornene og bare komme i gang. Så jeg pakket sammen alt og padlet til sørenden av Svärdlång. Det var helt stille og nydelig på vannet og knapt en båt var ute like tidlig som meg.

Ved sørenden av Svärdlång skal man først under en vei, og så kommer man til en demning. Stedet kalles Skåpafors. Fossen har normalt et fall på 18 meter og det er ingen sluser der. Kayaken og alt utstyret måtte bæres forbi. Jeg fikk kayaken på land og fikk tømt den for utstyr. Jeg vippet den opp på skulderen og gikk. Og jeg gikk. Og jeg gikk. Det var ned en bratt grusbakke, bort en asfaltert vei, til venstre i et kryss og litt til bort før jeg kom til et sted jeg kunne sjøsette kayaken igjen. Det var ca 400 meter og jeg følte meg helt skakk, men jeg klarte det uten pause. Så måtte jeg gå tilbake for å hente utstyret og etter en tur, måtte jeg gå enda en tur for å hente de siste sakene. Svetten silte i varmen. Jeg hadde brukt omtrent en time på å forsere 400 meter, men det føltes bra å ha klart det alene.

Jeg hadde nå kommet med til en sjø som heter Laxsjön. Jeg padlet bort til en liten båthavn rett sør for Billingsfors for å ta en liten shopping tur. Jeg hadde lyst på is og jeg hadde lyst på fersk mat for resten av turen. Det tok et kvarters tid å gå til butikken fra der jeg fortøyde, men det var verdt det. Jeg kjøpte til og med litt lørdagsgodt siden det var lørdag. Så padlet jeg tilbake over Laxsjön og fant meg en fin leirplass i en vik på et nes.

Det var helt vindstille og Svärdlång var som et speil. Planen for dagen var å ta en kort etappe og bare kose meg. Jeg hadde egentlig veldig god tid på morgenen, men teltrutinene går av seg selv så jeg var fort ferdig pakket. Før jeg dro tok jeg meg like vel en liten bærtur. Kvelden før hadde jeg funnet noen busker med bringebær og siden det var første gangen på turen og det slettes ikke er alle steder jeg har funnet blåbær, så plukket jeg med meg noen for å ha til dessert senere på dagen.

Jeg padlet avgårde på speilblank vann og det gikk egentlig alt for fort. Jeg kom til der jeg hadde sett meg ut en leirplass og slo meg til helt ytterst på et nes. For en gangs skyld var det ikke en fin stand å parkere kayaken på, så jeg dro den like gjerne med meg helt opp til teltet. Jeg ble sittende på campingstolen på en plass helt nede ved vannet og kose meg. Forbi padlet både belgere, tyskere og faktisk overraskende nok noen svensker.

Matmessig er jeg over på drytech for middagene. Det er enkelt, men jeg har ikke slitt hardt nok til at det egentlig blir himmelsk godt. Jeg har fortsatt lapper klar, så det stod lapper med varme bringebær på menyen for dessert i dag.

Jeg våknet til nok en nydelig dag med lite vind. Jeg padlet av gårde mot dagens første hinder som var Krokfors sluser. Denne gangen skulle jeg ned og slusevakten var klar til å slippe meg ned umiddelbart. Snill som jeg var så fortalte jeg at jeg hadde sett en båt, som var på vei til slusen. Jeg tenkte at det ikke skadet å vente et par minutter ekstra på den, de måtte fort ha ventet 20 minutter ekstra hvis han hadde sluppet meg ned alene først. Men det er ikke like lett å få en motorbåt inn i slusen som en kayak, så det tok litt lengre tid enn jeg hadde trodd. Det går nemlig en bro over kanalen rett ved den øverste sluseporten. Så først måtte den svinges vekk, så måtte porten åpnes helt og begge disse tok tid. Men båten kom seg inn og slusevakten dro «proppen ut av badekaret» og vi sank pent ned. Det er veldig mye enklere å sluses ned en opp.

Ute på Västra Silen igjen fortsatte jeg sørover så langt som mulig. Og plutselig dukket neste hinder opp, for når sjøen sluttet kom jeg til en demning og en vei. Jeg måtte jeg over veien. Men det kryr av belgere, tyskere og andre turister her, så jeg ventet tre minutter på kanoen som kom rett bak meg og så fikk jeg hjelp til å bære kayaken med alt innhold over til sjøen Svärdlång – luksus. En kort stund etter fant jeg meg en leirplass på et stille nes. Det var finere leirplasser like ved, men der krydde det av folk.

Selv med 44 speidere som nærmeste nabo så sov jeg som en stein. Det var en bra gjeng så det ble ikke noe tull. På morgenen blåste det som forventet fra nord og solen rotet frem. Jeg satte avgårde sørover ganske tidlig. Det er morsomt å padle i medvind. Det er litt mer krevende å padle med vinden og bølgene fra siden, men jeg behersker det også rimelig greit. Det var noen lengre partier som var ganske åpne slik at sjøen fikk bygget seg opp litt.

Jeg fant en fin leirplass på en liten øy et par kilometer fra Krokfors sluser. Dette blir siste natten på Östra Silen. Det kryr av belgere her, og også til denne plassen kom en liten gruppe med ca 8-10 ungdommer og en voksen. De virket som en bra gjeng de også og de har funnet teltplass litt vekk fra der jeg er, så jeg er relativt for meg selv. Jeg er fornøyd med dagen.

Det blåste fra sørvest, så jeg bestemte meg for å padle nordøstover. Leiren jeg dro fra lå i nord på en øy, så den var skjermet for vinden. Da jeg kom litt utpå kjente jeg at det blåste ganske bra. Det var også bølger som var akkurat store nok til å gi med en surfefølelse i kayaken og det gikk radig i starten. Jeg var på vei inn i det innerste hjørnet av Östra Silen og målet var å finne en fredelig camp litt før jeg kom helt inn. Kriteriene for dagens leir var at det skulle være ganske forblåst og vestvendt. Etter regnet i går ville jeg ha gode tørkemuligheter og det var muligheter for sol på kvelden.

Jeg endte opp på en større og tilrettelagt leirplass. Jeg regnet med at det ville komme flere dit etter hvert, så jeg fant meg et hjørne hvor jeg håpet å få være litt i fred. Og folk ble det nok av. Riktignok bare én gruppe, men det var en speidergruppe fra Belgia på ca 30 ungdommer og de spredte seg ut over alt. Det virket som bra ungdom og vi snakket litt, så jeg krysser fingrene for at det skulle gå bra.

Jeg fikk tørket alt som trengte det, fikk vasket og tørket noe klær, og jeg fikk funnet en passe porsjon med blåbær. På natten er det ventet at vinden skal snu, så da passer det at jeg nødvendigvis må padle sørover i morgen.

Jeg våknet til regn som traff teltduken. Det var ingen stor overraskelse, for det var akkurat slik det var meldt. Det skulle regne litt tidlig på morgenen, så skulle det være litt opphold og så skulle det regne mer på ettermiddagen. Jeg pakket sammen alt jeg hadde og før jeg kom så langt at jeg skulle ta ned teltet så var det opphold. Jeg kom meg fort i båten og begynte å padle. Jeg hadde bare såvidt kommet rundt øya jeg bodde på før jeg oppdaget hva slags vind det var. Det blåste, og rett mot meg. Det gikk like vel ganske greit sørover. Planen var å følge land langs høyre side av sjøen og så ta rett til venstre ved kirken for å komme til Krokfors sluser.

Krokfors sluser løfter deg opp ca 5 meter opp til Östra Silen. Det et mye krefter som slippes løs når de fyller slusene, men det går veldig greit. Denne slusen hadde to kamre, men det var like ganske fort unnagjort.

I det jeg kommer inn på Östra Silen begynner det å regne litt, men jeg storkoser meg like vel. Jeg padlet innom et par små øyer og nes litt uten mål og mening i begynnelsen, men så bestemte jeg meg for hvor dagens mål skulle være. Regnet sluttet og solen glimtet såvidt frem mens jeg padlet målrettet avgårde. Jeg rundet et «hjørne» og så en øy som jeg tenker nå være de jeg skal til. Jeg padlet på og syntes etter hvert at det var litt langt, så jeg sjekket gpsen en gang til for sikkerhets skyld og så at jeg hadde bommet totalt. Jeg snudde og padlet tilbake til riktig øy.

Jeg brukte litt tid på å finne den ultimate leirplassen selv om jeg var skrubbsulten. Jeg ville ha et sted med le fra vinden fra sør og regnet som kanskje skulle komme. Det var også viktig at jeg hadde en god plass å sette opp teltet og trær til å feste en tarp. Det skulle også være en fin badeplass og helst bra utsikt også. På nordenden av øya så det ut til å være et fint nes, men det var bare kampesteiner. Like før neset så jeg at det gikk en sti fra vannkanten og litt inn i skogen og det var akkurat plass til at en kayak kunne gå inn, så jeg tok sjansen og gikk i land. Det var en perfekt leirplass.

Jeg hadde mest lyst til å spise før jeg gikk i gang med leirbygging og bading, men jeg var trofast mot rutinene og satt opp leiren først – heldigvis. For i det jeg gikk for å bade kom regnet. Jeg kom meg på i teltet og fikk på meg tørre klær og regnet ble bare verre og verre. Og da innså jeg plutselig den store tabben, maten lå fortsett pakket ned i kayaken 20 meter borte og jeg var sulten. Regnet sprutet ned, så det var ikke aktuelt å gå ned dit. Jeg hadde heldigvis får med meg en nødsjokolade opp til leiren, så jeg fikk i meg litt energi. Uten skikkelig mat ble jeg like vel ikke skikkelig varm, så jeg lå i soveposen og betraktet været og småfrøys i over to timer til det ble opplett. Boka mi lå for sikkerhets skyld også fortsatt i båten. Etter et par timer med regn ga det seg, og det ble lunsj, middag og dessert i rask rekkefølge.

Jeg fortsatte å padle nordover på Lelång. Det blåste litt, men jeg hadde vinden og litt bølger bakfra, så det gikk lett fremover. Jeg startet tidlig og jeg så knapt noen andre padlere på vannet før jeg kom inn til Gustavsfors. Men det var slått opp camp på nesten hver holme og hvert nes jeg passerte. Det kryr av tyskere her.

I Gustavsfors skulle jeg innom en butikk og plukke opp noen ferskvarer og en is før jeg skulle sluses opp til neste innsjø som heter Västra Silen. Dalsland kanal er bygget opp av et system av innsjøer som er forbundet med kanaler og sluser. Slusen i Gustavsfors løfter båter nesten tre meter opp.

I Västra Silen fant jeg meg raskt en leirplass. Det var en del vind og det var meldt regnbyger utover kvelden og hele neste dag så jeg ville ha en god plass å sette teltet. Allerede mens jeg lagde middagen kom de første dråpene, men heldigvis ble det ikke så mye ut av det flyr etter at jeg var ferdig med desserten. Det ble i det hele mindre regn enn en forventet denne kvelden for skuren som kom var kort.

Jeg stod opp grytidlig. Dvs like tidlig som jeg pleier på en arbeidsdag, men i ferien, og på en lørdag attpåtil, går det for å være grytidlig. Alt var pakket klart kvelden før så det var bare å få unnagjort morgenstellet og hive seg i bilen. Dagens første mål var å komme seg til Bengtsfors i Sverige og plukke opp en kayak der. Kjøreturen gikk smooth og etter en kort stopp innom en butikk for å kjøpe en kriserasjon med sjokolade dro jeg og henter kayaken.

Jeg fikk utlevert en relativt snerten kayak som skal være lett(ere) å bære. Jommen var det ikke plass til absolutt alt pikkpakket mitt også.

Jeg kom meg på vannet i 11-tiden. Jeg padlet nordover på en sjø som heter Lelång. Jeg hadde valgt en kort etappe den første dagen for å komme litt forsiktig i gang og bli kjent med båten. Jeg fant en leirplass en snau mill fra utgangspunktet og selv om det knapt var jord å sette pluggene i var jeg godt fornøyd med leiren.