Jeg våknet til regn som traff teltduken. Det var ingen stor overraskelse, for det var akkurat slik det var meldt. Det skulle regne litt tidlig på morgenen, så skulle det være litt opphold og så skulle det regne mer på ettermiddagen. Jeg pakket sammen alt jeg hadde og før jeg kom så langt at jeg skulle ta ned teltet så var det opphold. Jeg kom meg fort i båten og begynte å padle. Jeg hadde bare såvidt kommet rundt øya jeg bodde på før jeg oppdaget hva slags vind det var. Det blåste, og rett mot meg. Det gikk like vel ganske greit sørover. Planen var å følge land langs høyre side av sjøen og så ta rett til venstre ved kirken for å komme til Krokfors sluser.
Krokfors sluser løfter deg opp ca 5 meter opp til Östra Silen. Det et mye krefter som slippes løs når de fyller slusene, men det går veldig greit. Denne slusen hadde to kamre, men det var like ganske fort unnagjort.
I det jeg kommer inn på Östra Silen begynner det å regne litt, men jeg storkoser meg like vel. Jeg padlet innom et par små øyer og nes litt uten mål og mening i begynnelsen, men så bestemte jeg meg for hvor dagens mål skulle være. Regnet sluttet og solen glimtet såvidt frem mens jeg padlet målrettet avgårde. Jeg rundet et «hjørne» og så en øy som jeg tenker nå være de jeg skal til. Jeg padlet på og syntes etter hvert at det var litt langt, så jeg sjekket gpsen en gang til for sikkerhets skyld og så at jeg hadde bommet totalt. Jeg snudde og padlet tilbake til riktig øy.
Jeg brukte litt tid på å finne den ultimate leirplassen selv om jeg var skrubbsulten. Jeg ville ha et sted med le fra vinden fra sør og regnet som kanskje skulle komme. Det var også viktig at jeg hadde en god plass å sette opp teltet og trær til å feste en tarp. Det skulle også være en fin badeplass og helst bra utsikt også. På nordenden av øya så det ut til å være et fint nes, men det var bare kampesteiner. Like før neset så jeg at det gikk en sti fra vannkanten og litt inn i skogen og det var akkurat plass til at en kayak kunne gå inn, så jeg tok sjansen og gikk i land. Det var en perfekt leirplass.
Jeg hadde mest lyst til å spise før jeg gikk i gang med leirbygging og bading, men jeg var trofast mot rutinene og satt opp leiren først – heldigvis. For i det jeg gikk for å bade kom regnet. Jeg kom meg på i teltet og fikk på meg tørre klær og regnet ble bare verre og verre. Og da innså jeg plutselig den store tabben, maten lå fortsett pakket ned i kayaken 20 meter borte og jeg var sulten. Regnet sprutet ned, så det var ikke aktuelt å gå ned dit. Jeg hadde heldigvis får med meg en nødsjokolade opp til leiren, så jeg fikk i meg litt energi. Uten skikkelig mat ble jeg like vel ikke skikkelig varm, så jeg lå i soveposen og betraktet været og småfrøys i over to timer til det ble opplett. Boka mi lå for sikkerhets skyld også fortsatt i båten. Etter et par timer med regn ga det seg, og det ble lunsj, middag og dessert i rask rekkefølge.
