Snartur

I fjor hadde jeg en snerten liten kajakk, som var så liten at jeg nesten måtte bruke skohorn for å få plass til alt jeg hadde med meg. Bortsett fra litt trøbbel med røret, så var det en veldig fin kayak. I år fikk jeg en kjempestor en. Jeg trenger ikke engang tenke på å ta luft ut av de vanntette sekkene, det er plass til alt uansett. Den er relativt god å padle, men jeg merker den er litt i største laget like vel.

Jeg padlet nordover fra Bengtsfors på sjøen Lelång. Planen var å ta ca halve sjøen den første dagen og resten den andre. Det blåste friskt fra vest så jeg la meg langs med land. Terrenget gjorde at vinden av og til kom både forfra og bakfra. Etter hvert dreide sjøen litt mer vestover og vinden dreide litt mer nordover, så plutselig hadde jeg mye vind og bølger rett forfra. Det gikk hvitt i bølgene, så det må ha vært rundt 8 m/s. Jeg klarer fint å håndtere bølger, men det er tungt. Faktisk veldig tungt når så mye vind og sjø prøver å dytte deg bakover. Jeg ga på og klarte like vel å komme meg dit jeg hadde tenkt.

Jeg valgte meg den mest forblåste leirplassen på hele øya, satt opp telt, badet spiste og koste meg med en bok. Jeg fikk etter hvert en helt nydelig solnedgang. Noen nysgjerrige andunger kom innom for å sjekke om jeg var spiselig – noe jeg heldigvis ikke var.

Fra Laxsjön skulle jeg tilbake opp til Lelång. Det vil si at jeg skulle opp ca 16-18 høydemeter. Heldigvis var det ikke nødvendig med bæring av hverken kayak eller utstyr. Det var rikelig med sluser til å løfte meg opp. I de fleste slusene var jeg eneste båten og jeg tenkte litt på hvor råflott det var med den energibruken det var å bli løftet opp i sluser. Hvis hvert slusekammer er 15 meter langt, 4 meter bredt og 2 meter dypt så er det ganske mange kubikkmeter med vann som skal til for å løfte lille meg og kayaken med utstyr på tilsammen ca 120 kg opp 2 meter. Og det til hele 40 svenske kroner pr slusekammer. Det var verdt hvert eneste øre. Jeg ble løftet opp i tilsammen 7 slusekamre og kun i de to siste hadde jeg selskap av to kanoer.

Jeg hadde en liten stopp innom Bengtsfors også for å kjøpe is. Mens jeg handlet kom det en regnskur og det var starten på et litt ustabilt værsystem. Det vekslet mellom deilig sol, kraftig vind og regnbyger utover ettermiddagen. Da jeg kom frem til leirstedet var det derfor helt naturlig å sette opp en tarp for å skjerme mot både vind og regn. Denne gangen husket jeg også å ta med meg maten opp fra kayaken, så det hele ble meget vellykket.

Dette var siste kvelden og siste leirplassen på turen. Jeg har storkost meg og kan godt tenke meg flere turer i området, men kanskje utenom tysk og belgisk fellesferie. Den siste dagen er det bare noen få kilometer å padle tilbake til utleier av kayaken. Der plukker jeg opp bilen igjen og tar en liten sightseeing runde i området før jeg vender nesen hjemover.

Dette skulle bli en slitedag. Jeg hadde visst det lenge og da jeg våknet var det egentlig ingen ting å lure på. Det er like greit å hoppe i det, bite i det sure eplet, ta tyren ved hornene og bare komme i gang. Så jeg pakket sammen alt og padlet til sørenden av Svärdlång. Det var helt stille og nydelig på vannet og knapt en båt var ute like tidlig som meg.

Ved sørenden av Svärdlång skal man først under en vei, og så kommer man til en demning. Stedet kalles Skåpafors. Fossen har normalt et fall på 18 meter og det er ingen sluser der. Kayaken og alt utstyret måtte bæres forbi. Jeg fikk kayaken på land og fikk tømt den for utstyr. Jeg vippet den opp på skulderen og gikk. Og jeg gikk. Og jeg gikk. Det var ned en bratt grusbakke, bort en asfaltert vei, til venstre i et kryss og litt til bort før jeg kom til et sted jeg kunne sjøsette kayaken igjen. Det var ca 400 meter og jeg følte meg helt skakk, men jeg klarte det uten pause. Så måtte jeg gå tilbake for å hente utstyret og etter en tur, måtte jeg gå enda en tur for å hente de siste sakene. Svetten silte i varmen. Jeg hadde brukt omtrent en time på å forsere 400 meter, men det føltes bra å ha klart det alene.

Jeg hadde nå kommet med til en sjø som heter Laxsjön. Jeg padlet bort til en liten båthavn rett sør for Billingsfors for å ta en liten shopping tur. Jeg hadde lyst på is og jeg hadde lyst på fersk mat for resten av turen. Det tok et kvarters tid å gå til butikken fra der jeg fortøyde, men det var verdt det. Jeg kjøpte til og med litt lørdagsgodt siden det var lørdag. Så padlet jeg tilbake over Laxsjön og fant meg en fin leirplass i en vik på et nes.

Det var helt vindstille og Svärdlång var som et speil. Planen for dagen var å ta en kort etappe og bare kose meg. Jeg hadde egentlig veldig god tid på morgenen, men teltrutinene går av seg selv så jeg var fort ferdig pakket. Før jeg dro tok jeg meg like vel en liten bærtur. Kvelden før hadde jeg funnet noen busker med bringebær og siden det var første gangen på turen og det slettes ikke er alle steder jeg har funnet blåbær, så plukket jeg med meg noen for å ha til dessert senere på dagen.

Jeg padlet avgårde på speilblank vann og det gikk egentlig alt for fort. Jeg kom til der jeg hadde sett meg ut en leirplass og slo meg til helt ytterst på et nes. For en gangs skyld var det ikke en fin stand å parkere kayaken på, så jeg dro den like gjerne med meg helt opp til teltet. Jeg ble sittende på campingstolen på en plass helt nede ved vannet og kose meg. Forbi padlet både belgere, tyskere og faktisk overraskende nok noen svensker.

Matmessig er jeg over på drytech for middagene. Det er enkelt, men jeg har ikke slitt hardt nok til at det egentlig blir himmelsk godt. Jeg har fortsatt lapper klar, så det stod lapper med varme bringebær på menyen for dessert i dag.

Jeg våknet til nok en nydelig dag med lite vind. Jeg padlet av gårde mot dagens første hinder som var Krokfors sluser. Denne gangen skulle jeg ned og slusevakten var klar til å slippe meg ned umiddelbart. Snill som jeg var så fortalte jeg at jeg hadde sett en båt, som var på vei til slusen. Jeg tenkte at det ikke skadet å vente et par minutter ekstra på den, de måtte fort ha ventet 20 minutter ekstra hvis han hadde sluppet meg ned alene først. Men det er ikke like lett å få en motorbåt inn i slusen som en kayak, så det tok litt lengre tid enn jeg hadde trodd. Det går nemlig en bro over kanalen rett ved den øverste sluseporten. Så først måtte den svinges vekk, så måtte porten åpnes helt og begge disse tok tid. Men båten kom seg inn og slusevakten dro «proppen ut av badekaret» og vi sank pent ned. Det er veldig mye enklere å sluses ned en opp.

Ute på Västra Silen igjen fortsatte jeg sørover så langt som mulig. Og plutselig dukket neste hinder opp, for når sjøen sluttet kom jeg til en demning og en vei. Jeg måtte jeg over veien. Men det kryr av belgere, tyskere og andre turister her, så jeg ventet tre minutter på kanoen som kom rett bak meg og så fikk jeg hjelp til å bære kayaken med alt innhold over til sjøen Svärdlång – luksus. En kort stund etter fant jeg meg en leirplass på et stille nes. Det var finere leirplasser like ved, men der krydde det av folk.

Selv med 44 speidere som nærmeste nabo så sov jeg som en stein. Det var en bra gjeng så det ble ikke noe tull. På morgenen blåste det som forventet fra nord og solen rotet frem. Jeg satte avgårde sørover ganske tidlig. Det er morsomt å padle i medvind. Det er litt mer krevende å padle med vinden og bølgene fra siden, men jeg behersker det også rimelig greit. Det var noen lengre partier som var ganske åpne slik at sjøen fikk bygget seg opp litt.

Jeg fant en fin leirplass på en liten øy et par kilometer fra Krokfors sluser. Dette blir siste natten på Östra Silen. Det kryr av belgere her, og også til denne plassen kom en liten gruppe med ca 8-10 ungdommer og en voksen. De virket som en bra gjeng de også og de har funnet teltplass litt vekk fra der jeg er, så jeg er relativt for meg selv. Jeg er fornøyd med dagen.

Det blåste fra sørvest, så jeg bestemte meg for å padle nordøstover. Leiren jeg dro fra lå i nord på en øy, så den var skjermet for vinden. Da jeg kom litt utpå kjente jeg at det blåste ganske bra. Det var også bølger som var akkurat store nok til å gi med en surfefølelse i kayaken og det gikk radig i starten. Jeg var på vei inn i det innerste hjørnet av Östra Silen og målet var å finne en fredelig camp litt før jeg kom helt inn. Kriteriene for dagens leir var at det skulle være ganske forblåst og vestvendt. Etter regnet i går ville jeg ha gode tørkemuligheter og det var muligheter for sol på kvelden.

Jeg endte opp på en større og tilrettelagt leirplass. Jeg regnet med at det ville komme flere dit etter hvert, så jeg fant meg et hjørne hvor jeg håpet å få være litt i fred. Og folk ble det nok av. Riktignok bare én gruppe, men det var en speidergruppe fra Belgia på ca 30 ungdommer og de spredte seg ut over alt. Det virket som bra ungdom og vi snakket litt, så jeg krysser fingrene for at det skulle gå bra.

Jeg fikk tørket alt som trengte det, fikk vasket og tørket noe klær, og jeg fikk funnet en passe porsjon med blåbær. På natten er det ventet at vinden skal snu, så da passer det at jeg nødvendigvis må padle sørover i morgen.