Høstværet med 9 grader og yr i luften fortsatte, og skydekket var lavt. Veldig lavt viste det seg fort. Jeg skulle sykle over en haug på ca 300 høydemeter før jeg skulle ned til havnivå igjen og så opp 300 meter igjen til Nordkappplatået. Over ca 50 meter var tåka tett og jeg hadde ned i 30 meters sikt. Fuktigheten klistret seg til kroppen og jeg var vått og kald før jeg kom frem. Godt jeg hadde med skiftetøy.
Men jeg kom frem og jeg kan si jeg har vært på Nordkapp. Jeg vet ikke om jeg kan si at jeg har sett Nordkapp, men da har jeg i alle fall en unnskyldning hvis jeg har lyst til å reise nordover igjen en annen gang.
Så hvordan skal jeg oppsummerte denne turen. Det har vært en fin tur, men…
- Jeg la ut på langtur uten skikkelig trening og det kan ikke anbefales. Jeg har vært mer sliten og har hatt mer vondter enn nødvendig.
- Sykling står fortatt nederst på lista over hvordan jeg foretrekker å dra på aktive feirer. Det betyr ikke at det aldri blir sykkelferie igjen, men jeg vil nok som oftest prioritere andre turformer.
- Det er bratt i Norge, men ikke like ille over alt.
- Jeg har hatt usedvanlig god flaks med været.
