Etter at jeg fikk et nytt dekk i Ørnes gikk det urolig mye mere komfortabelt videre. Jeg holdt herlig god fart, sola skinte og alt var nydelig. Jeg stoppet for en pause ved Ureddplassen. Dette er en rasteplass som nok er mest kjent for det vakre toalettet og ikke for minnesmerket etter de som gikk ned med Uredd under andre verdenskrig.
Etter Ureddplassen kom jeg til en serie med tunneler, den lengste på over 3 km. Dert er litt styr å sykle i tunnel. Først må juletrepynten frem og på. Jeg sykler alltid med refleksvest og flere lykter både foran og bak. Fullt av reflekser har jeg også. Det skal ikke være noen tvil for bilistene om at jeg er der. Den lengste tunnelen gikk veldig greit, men så har ingeniørene kombinert det verste av to verdener. Først skulle jeg slite meg opp fra omtrent havnivå til nesten 200 m over havet og så skulle jeg tråkke gjennom diverse tunneler, den første var fortsatt i motbakke. På den andre siden skulle jeg trille med til havnivå igjen. Jeg synes tunneler bør være flate og starte ved foten av fjellet. Det ble flere bakker og fjell jeg skulle over og jeg endte med å overnatte på en campingplass ved Kjellingstraumen.
Jeg syklet videre mot Bodø… Dvs – det var usannsynlig mye bakker i begynnelsen og jeg måtte av og trille. Utforbakkene var dog lange på andre siden. Fra Saltstraumen og inn til Bodø var det en skikkelig sjarmøretappe med fin og flat sykkelvei hele veien. Været var nydelig og varmt.
Ørnes til Kjellingstraunen: 58 km
Kjellingstraumen til Bodø: 64 km
