Den siste lange dagen startet med at det klarnet opp og ble solskinn etter at det hadde regnet lett på natten. Etappen jeg hadde foran meg var 25 km lang med først 750 m stigning og så ned ca 1000 meter før jeg kom til den siste leiren. Folk jeg hadde møtt hadde brukt 11-12 timer på turen motsatt vei, så jeg var spent på hvor lang tid jeg ville bruke. Fasiten endte på litt under 8 timer, og det er veldig bra fart på en sånn distanse med sekk, selv uten stigningen.
Veien opp var veldig bratt, og jeg er glad jeg ikke gikk turen i motsatt retning. Det hadde tatt lengre tid for meg også. Enkelte steder var stien smal og det gikk rett ned på begge sider. Ikke noe særlig ok for en som er redd høyder. Jeg er litt skeptisk til høyder…
Men været var så nydelig og utsikten var fantastisk. På den ene siden hadde jeg breen Eyafjalljøkulur og på den andre siden Myrdalsjøkull.
Jeg møtte mange hyggelige mennesker på veien og jeg sprudler av glede. Ei jente fra Tsjekkia måtte bare gi meg en klem da jeg fortalte om turen jeg var i ferd med å avslutte, andre heiet på meg og var imponerte.
På toppen var det ei turisthytte, hytteverten kunne fortelle meg at turen ned ville være som å gå en tur i parken sammenlignet med turen opp. Det stemte. Det skyet riktignok over og det var nesten litt tåke innimellom, men det gikk en behagelig sti nedover forbi den ene vakre fossen etter den andre. Føttene mine var ikke så glade for å gå nedover, så det gikk mye saktere enn jeg egentlig følte for.
Ca 5 km før jeg kom til leiren fikk jeg det første glimter av havet. Jeg ble nesten litt emosjonell. Her har jeg gått og gått i over tre uker og så kan jeg endelig se målet.
Jeg overnattet på en slags campingplass ved den nederste fossen. Det var et veldig turistinfisert område, men det var et spisested der, så jeg fikk skikkelig mat til middag og frokost på morgenen.
I dag gikk jeg de siste seks kilometerne med til havet. Målet er nådd og turen er over. Jeg har kost meg skikkelig, men jeg har også innimellom lurt på hva i all verden det er jeg driver med.
Det skal bli godt å komme hjem nå. Jeg gleder meg til å spise vanlig mat hvor ikke alt er rørt sammen i en gryte som tilberedes ved å tilsette kokende vann, hvor alt smaker likt og skal spises med skje. Jeg gleder meg også til å sove i egen seng. Ikke minst gleder jeg meg til å treffe alle kjente igjen.
