F26 og mer vind

Det blåste godt i går også og solen skinte. Franskmannen hadde pakket teltet og dratt før jeg var klar, så han trodde jeg aldri jeg skulle se igjen. Han skulle prøve en annen rute enn meg, men jeg tror han måtte gi opp og komme seg opp på F26 igjen. Jeg fikk i alle fall høre at det var en fyr som gikk en del kilometer bak meg. I dag tidlig tuslet han forbi leirplassen min mens jeg drev og pakket sammen, så da pratet vi litt.

Det er ufattelig hvor mye sand man kan dra med seg. Jeg lurer på hvor lenge jeg må slite med svart ørkensand etter at jeg kommer hjem. Det er ikke bare å børste det bort heller for det klistrer seg fast. Teltet ser ikke ut.

F26 – svært trafikkert grusvei som går fra nord til sør gjennom Sprengisandur.

Jeg gikk langs F26 i hele går og fortsetter med det i dag. Det er en grusvei, men ikke av aller beste kvalitet. Den er sterkt trafikkert med 2-3 biler i timen i rushtiden. Vanligvis har folk i biler stoppet for å slå av en prat når de ser meg, men ikke her. F26 er tydeligvis en vei for travle folk. Utsikten var ikke mye å skryte av. Hauger av grus og sand. Fjellene i det fjerne ble hyllet inn i en dis av luftbåren sand, så de var heller ikke så mye å se på. Den eneste jeg pratet med var en syklist, det er også den eneste syklisten jeg har sett utenfor asfalterte veier her. Han sa det var for litt spesielt interesserte å sykle her fordi det er ganske tungt.

Vinden stilnet heldigvis litt mot slutten av dagen og jeg fant en nydelig leirplass. Veien går på en bro over en dyp kløft som det renner rent vann i. Det er luksus å ikke måtte spare på hver vanndråpe fordi jeg bare kan klatre med og hente mer. Vanligvis drikker jeg alt jeg klarer når jeg kommer til en vannkilde og jeg tar alltid med meg en liter i sekken. Hvis jeg er mindre enn 10 km fra der jeg skal slå leir tar jeg med meg to liter og da har jeg nok til dagen etter. Det kan ofte være en del km fra der jeg slår leir til nærmeste vannkilde. I dag har jeg funnet rent drikkevann (ikke gjørmete smeltevann fra bre) to steder. Først 7 km fra forrige leir og så der jeg slo leir igjen for kvelden. Jeg begynner å nærme meg sivilisasjonen igjen. Jeg har nok en gang sett sauer

Idyllisk teltplass med tilgang på rent vann. Ly for vinden var det også.

På kvelden etter å ha ligget mine obligatoriske to timer i teltet og kjent på hvor vondt kroppen hadde det, så var jeg ute en god stund. Det var knapt et vindpust og solen var på vei ned. Jeg er overraskende lite sliten, det eneste som hindrer meg i å gå lengre er at føttene blir alt for mørbanket. Men de kommer seg fort. Skal se at jeg kommer i mål en gang.

I dag er det virkelig nydelig vær. Solen skinner og det er bare såvidt et lite vinddrag i lufta. Akkurat nok til å holde flyefl unna og blåse bort støvet fra bilene som passerer.

Annonser

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.