Endelig var det på tide å komme i gang med det som er den egentlige turen. Jeg tråkket meg noen få hundre meter bort til der jeg leier kajakk. Jeg fikk utlevert en fin og rød en og begynte å pakke om fra sykkelen. Jeg har fast plass til det meste etter å ha vært på padletur flere ganger, men det var noe jeg stusset over. Det var plutselig så god plass både foran og bak. Og jeg som syntes jeg hadde dratt på alt for mye på sykkelen. Men forklaringen er nok at mengde bagasje er relativt og det er plass til vesentlig mer i en kajakk.
Jeg padlet som vanlig nordover på Lelång. Solen skinte og det var knapt vind, så det var riktig idyllisk. Jeg hadde sett meg ut å finne leir ved Taraldsön. Siden jeg var ganske sliten og tung i beina var det viktigste kriteriet for leirplass at det skulle vært kort avstand mellom båten og teltet. Jeg syns jeg fikk til det ganske bra.
Det er mye tyskere , belgere og hollende her i år også. En gjeng på fire hollendre ble veldig begeistret da jeg fortalte at: «joda de blå bærene er spiselige» . De visste ikke at det var blåbær.
Det hadde skyet over i løpet av natten og det var meldt regn utpå formiddagen. Siden jeg ikke skulle sykle så langt håpet jeg at jeg skulle klare å komme frem til neste leirplass før regnet kom. Jeg var passe tidlig oppe og etter en kjapp frokost pakket jeg sammen og syklet i retning av Jaren fergeleie. Jeg måtte nemlig ta en ferge over sjøen Stora Le og den går bare sånn innimellom. Jeg siktet meg inn på avgangen kl 09:10. Siden fergen bare går sporadisk må man ringe etter den minst ti minutter før avgang og jeg var storfornøyd med å være på kaia til kl 08:55. Men da jeg skulle ta frem telefonen ante jeg urå. Den var ikke der den skulle og jeg innså at jeg måtte ha lagt den igjen i utekjøkkenet på campingplassen i Nössemark. Det var krise. Å miste ferga var det minste problemet mitt, så jeg hektet av tilhengeren og syklet tilbake så fort jeg kunne, det var heldigvis bare tre kilometer tilbake. Joda, mobilen lå akkurat der jeg trodde. Jeg hadde sist brukt den til å ta dette bildet.
Neste mulighet for ferge var kl 10:10 og det rakk jeg med god margin. Ferga er en kabelferge som trekker seg over ved hjelp av to kabler som er trukket over sjøen. Det er ingen mulighet for at den kan kjøre feil. Overfarten tok bare ti minutter og det var bare to biler to to andre syklister ombord.
På den andre siden tråkket jeg avgårde med solbrillene på for å nok en gang teste hvorvidt det er kausalitet eller korrelasjon mellom bruk av solbriller og fint vær. Denne dagen holdt teorien om kausalitet og jeg kom frem til campingen uten en dråpe regn. Jeg fikk satt opp teltet med en fin tarp utenfor sånn i tilfelle det skulle begynne å regne og så gikk jeg for å ta et bad. Jeg badet selvfølgelig uten solbriller og da kom regnet…
Så etter tre dager og 165 km på sykkel med henger, så må jeg si det har vært veldig tungt. Det har like vel går overraskende bra. De to første dagene var nok varmen og dehydrering det største problemet, og først på dag tre begynte jeg å kjenne på at jeg var tung i beina. Nå blir det ti dager i kajakk, så beina skal få litt pause før jeg sykler hjem igjen.
Jeg kom meg raskt i gang på morgenen. Det var meldt nok en varm dag og jeg klarte å komme meg avgårde ganske tidlig. Første stopp var etter 15 km på en Cicle K stasjon i Rakkestad. Jeg tok en god pause og unnet meg litt junk food før det bar videre.
Jeg hadde pause med ca 10 til 15 kilometers mellomrom. Jeg drakk og jeg drakk og svetten silte. Lunsjen tok jeg ved et lite vann. Etter ca 5 mill kom jeg til en cafe i Aremark. Her spiste jeg en bedre middag og de hadde en overraskende god fiskesuppe.
De siste 17 kilometrene var ganske tunge, men jeg er flink til å sette delmål og sette avstandene i perspektiv. 17 km er jo bare en drøy 10 km er det ikke? Og det er jo bare å sykle frem og tilbake og frem igjen til IKEA og det klarer jeg jo lett. Jeg sammenlignet også farten min med det gutta løper 5000 m på i OL, og jeg er ikke i tvil om at jeg hadde blitt slått ned i støvlene.
Vel fremme på Nössemark camping i Sverige fikk jeg slår opp teltet i vannkanten og jeg fikk et veldig etterlengtet bad. Det er fryktelig tungt å sykle, men det gir litt mestringsfølelse også.
Så var det sommer og på tide med en ny padletur i Dalsland. Jeg hadde lagt planene i god tid og det begynner jo å bli litt rutine. Så lørdag formiddag satt meg meg på sykkelen og tråkket avgårde. Men HÆ !?! Var det ikke padletur jeg skulle på? Og alle vet jo at jeg ikke liker å sykle. Men etter at jeg kvittet meg bilen for et par år siden, så må jeg tenke litt anderledes når det gjelder transport. Og som alle vet så går det jo aldri et tog, i alle fall ikke i Norge på sommeren. Så da ble det sykkel.
Det var meldt opptil 27 grader den dagen jeg skulle avgårde, etter en lang kald og vårt sommer så langt. Jeg var ikke aklimatisert til en sånn varme, så jeg bestemte meg for å dra ganske tidlig. Alt var pakket og klart kvelden før og det eneste som gjenstod var å ta en dusj og legge meg. Men så ville skjebnen det anderledes. Jeg fikk en melding fra en nabo i blokka som hadde akutt behov for hundepass og gitt situasjonen sa jeg selvfølgelig ja. Så da kom det en søt liten krabat på besøk. Han er veldig glad i flokken sin, og jeg er ikke en del av den flokken, så han slo seg ikke til ro og jeg måtte være på og tilgjengelig hele tiden. Matmor kom heldigvis hjem i ett tiden på natta, så da ble det litt etterlengtet søvn.
Avreisen ble altså noen timer senere en planlagt. Jeg tråkket avgårde med ekvipasjen min og skulle ta t-banen ut av byen. På stasjonen hadde jeg det første uhellet og jeg måtte frem med verktøy. Etter enda mer forsinkelse kom jeg ut av byen og fikk tråkket avgårde i varmen. For det var skikkelig varmt. Svetten silte og jeg ble ganske dehydrert. Ved hurrahølet i Askim (ja det heter det) måtte jeg ta en lang pause i skyggen for å drikke og sove litt.
Omsider kom jeg frem til målet for dagen. Lekum kraftstasjon. Dette var en passe tilbaketrukket plass like ved veien og rett ved en elv. Det høres perfekt ut, men vannet i elva renner gjennom jordbruksområder, så det var brunt av jord. Det frister overhode ikke å bade, og det hadde jeg trengt. Men jeg fikk spist og fylt opp væskelageret igjen, så alt i alt så funket det. Sykkelen og hengeren fungerte også fint, selv om et par eiker har røket…
Det regnet på natten, men det sluttet like etter at jeg våknet. Leirplassen min var godt skjermet mot vinden, så selv om jeg kunne høre det blåse hjalp det ikke til med å få teltet til å tørke opp. Det var også overskyet. Jeg fikk fjernet det meste av vannet fra duken, men det var fortsatt fuktig da jeg pakket det ned. Planen for dagen var å padle til en liten øy like nord for Bengtsfors og ta den siste natten der. Etappen var på bare 10 km, men det var med motvind hele veien. Det skulle blåse opp utover dagen så det var bare å komme seg avgårde.
Det var tungt fra første åretak, det blåste mer enn det værmeldingen sa og det hadde bygget seg opp en del bølger. Innimellom føles det som jeg ikke kom meg fremover i det hele tatt. Litt over halvveis fant jeg meg en liten vik hvor jeg tok meg en god pause. Det gikk hvit på sjøen og jeg stampet gjennom bølgene, men jeg ga meg ikke. Selv ikke da jeg begynte å få turens første vannblemme i den ene hånda. Etter nøyaktig 10 km satt jeg beina på øya jeg hadde sett meg ut. Det er den samme øya som jeg hadde siste natten på i fjor også. Planen videre var å dra tidlig inn for å levere båten og begynne på den litt knotete reisen hjem med buss og tog og buss for tog. Jeg kunne strengt tatt vært på tur en dag til, men kombinasjonen av værmeldingen og dårlig kollektivtilbud på søndager gjorde at jeg valgte å avslutte en dag før.
I leiren tok jeg en runde med klesvask, det er deilig å ha klær som ikke stinker for ille når jeg skal reise. Med vind og solen som etter hvert hadde tittet frem så tørket klærne fort. Teltet som var litt fuktig tørket også på et blunk. Det største problemet var at det blåste så mye at det var ufyselig å være ute, men jeg fant meg en roligere plass litt lengre inn på øya for matlaging og pause.
Jeg våknet nok en gang tidlig, men denne dagen var det ingen grunn til å vente på å komme seg avgårde. Jeg skulle ta meg ned til Lelång og stoppe innom Gustavsfors på veien. Jeg var spent på hvordan vinden skulle bli for det var meldt motvind hele veien, men ikke så mye. Problemet er at det har jevnt over blåst mer enn det har vært meldt. Jeg la i vei, vindretningen var rett i mot og joda er par sekundmeter mer enn meldt. Det blåste kanskje 5-6 m/s. Jeg håpet det skulle bli bedre e siste kilometrene inn mot Gustavsfors siden de går i en relativt small kanal gjennom skogen, men siden kanalen også gikk parallelt med vindretningen så kunne det også bli en trakteffekt med ekstra mye vind. Det viste seg å blåse nesten hele veien til slusen.
I Gustavsfors var planen å finne gass til primusen. Jeg anslo at jeg hadde nok igjen til å lage det mest nødvendige av mat for resten av turen, men luksus som kaffe, te, lapper og lignende ville måte utgå. Gustavsfors er ikke akkurat noe stort sted, så jeg prøvde meg på den lokale landhandelen. De hadde faktisk gassbokser, men av en type hvor brenneren perforer boksen, men min brenner har gjenger og skal ha en boks som kan skrus på. I butikken mente de at jeg måtte dra enten til Bengtsfors eller Årjäng for å få tak i en slik. Jo takk, jeg skal til Bengtsfors, men skulle jo bruke et par dager på å padle dit. Det er kjipt å ikke kunne kose seg på tur, så gode råd var dyre. Dvs, jeg kom til å tenke på noe en tysker jeg hadde møtt sa: «Det er så styr å koke med gass, for du får det ikke med på flyet, så du må kjøpe det lokalt.». I Gustavsfors er det et firma som driver stort med utleie av kano til tyskere, belgere, osv, så jeg tenkte at de kanskje solgte gass også. Jeg tuslet bort og spurte, og joda, gass hadde de. De hadde sånne bokser som skal klikkes på brenneren… Altså enda en type som jeg ikke kunne bruke. Men en av jentene i resepsjonen mente at de hadde et par delvis brukte bokser. Jeg fikk kjøpe en av dem og fikk da med meg en nesten full boks til. Så da kunne jeg lage kaffe, te, lapper og varme blåbær den dagen også.
Fra Gustavsfors padlet jeg videre ut på Lelång, fortsatt med vinden midt i mot. Jeg endte opp på en liten øy hvor jeg fant en fin plass i le. Totalt hadde jeg padlet 17 km i 5-6 m/s motvind og selv om det selvfølgelig er tyngre enn å padle i medvind, så gikk det faktisk ganske greit.
Den første gassboksen gikk tom i det den siste lappen var så godt som ferdig, så beregningen min av hvor mye som var igjen stemte ganske godt.
Jeg våknet tidlig, det var varmt og jeg var sikker på at solen stod og stekte på teltet, men da jeg tittet ut var det tåke. Jeg gikk ut og nøt stemningen. Det tok ikke lang tid før solen brøt gjennom og det ble en blå og skyfri himmel.
Jeg var våken og veldig klar for å bare pakke sammen og dra videre til neste leir. Dagens etappe skulle være relativt kort. Problemet med å starte tidlig er at man risikerer at de fineste plassene er opptatt av folk som ikke har kommet seg avgårde enda. Så jeg ventet en god stund før jeg dro nord østover.
Det er deilig å legge seg til lyden av regn som treffer teltduken. Det er ikke like deilig å våkne til den samme lyden. Det hadde regnet hele natten og i følge yr skulle det regne et par timer til før det lettet opp. Jeg bestemte meg for å bli liggende i teltet. Jeg leste bok og slappet av og etter hvert sluttet regnet. Jeg var usikker på hva jeg ville den dagen, så jeg ble liggende en stund til. Litt etter lunsjtider bestemte jeg meg for å padle med til Gustavsfors for å handle og så finne meg en camp på Lelång igjen. Så da pakket jeg sammen og i det jeg tok med teltet kom det et par belgiske karer som lurte på om de kunne overta plassen. Innen jeg var avgårde hadde de satt opp telt akkurat det mitt hadde stått.
Jeg padlet de 11 kilometrene inn til Gustavsfors og det gikk radig. Jeg tror kroppen endelig begynner å bli skikkelig vant til padling. Jeg skulle sluses ned for å komme til en kajakkbrygge i Gustavsfors, men slusevakten hadde tatt pause, så da klatret jeg noe usikkert opp på en høy brygge rett før slusen. Jeg fikk handlet litt, ladet litt batterier, spist en is og så padlet jeg like godt tilbake opp på Östra Silen.
Ulempen med å starte sent er at alle de beste leirplassene er tatt. Jeg hadde først tenkt å ta en plass jeg var på i fjor, men et par i kano slo meg med et par minutter. Jeg padlet videre og endte opp på plassen jeg hadde den andre natten på denne turen. Fordelen med å ta en kjent leirplass er at man vet akkurat hvordan det funker det, hvor teltet skal stå, hvor det er fint å bade, lage mat osv.
Jeg pakket sammen tidlig og padlet nordover i retning Krokfors sluser. Det var nok en nydelig og varm dag. Etter hvert fikk jeg en god dytt av vinden i ryggen. Det er utrolig hvor mye enklere det er å padle i medvind en i motvind.
Ved slusene tok jeg igjen et par grønne kajakker og det var noe gjenkjennelig med dem. Det var to karer som hadde startet samtidig med meg. Vi hadde en hyggelig prat i slusene på vei ned. Jeg syntes slusingen ned tok overraskende lang tid. I det første kammeret gikk det supersakte. Forklaringen kom da vi skulle flytte oss over i det neste kammeret, for der var det en gruppe på 10 kanoner med syngende danske speidere. Så da har jeg vært med på at de sluser båter både opp og ned samtidig. Det siste kammeret gikk så fort som jeg forventer.
Jeg fant meg en leirplass på et nes litt nord for slusene. Det var meldt en del regn, så jeg gjorde en litt ekstra grundig jobb med teltoppsettet. Jeg setter opp en tarp sånn at jeg har et uteområde som er skjermet utenfor teltet. Det fungerte veldig bra. Det er koselig å kunne sitte ute og drikke te selv om det regner.
Jeg liker ikke larver. Det kryr av dem her. Små grå og krypende over alt. De detter ned fra trærne og de kryper opp på alle tingene jeg har ute. Jeg har klart å dra med meg mange inn i teltet og de liker å klatre på teltet også. Særlig på glidelåsen. De er ekle når jeg ved et uhell klemmer dem i stykker. Jeg har også stiftet bekjentskap med flere flyvende plager. Mygg, klegg og tunflue. Heldigvis varer ikke reaksjonen så lenge, ellers hadde jeg klødd kontinuerlig.
Jeg padlet sørover på Östra Silen og slo leir på en liten odde der. Det er en tilrettelagt teltplass med vindskydd, bålplass og utedo. Jeg pleier ofte å legge meg et lite stykke fra den tilrettelagte plassen for å slippe å være helt oppi andre, men det var ikke så lett her. Jeg var alene da jeg kom, men etter en stund kom det en gruppe med 6 tyskere. Men det ble faktisk veldig hyggelig og jeg ble til og med invitert på middag. Så i stedet for at det skulle bli turens første dag med drytech til middag, så ble det salat og pølsesuppe til middag. Ferske grønnsaker er godt på tur. Og ikke bare ble det middag, de hadde godteri også. Kan jo ikke bare være sunn heller…
