Jeg var to dager i Alta for å slappe av og gjøre nødvendige ærend. Jeg bodde på en campingplass ca 10 km utenfor byen. Den første dagen syklet jeg inn til sentrum for å få fikset sykkelen. Jeg hadde sett meg ut en butikk som reklamerte med stort verksted og gøy entusiasme for sykkel. Jeg ble møtt i døra av en ung fyr med armene i kors. Han spurte om jeg har avtale, noe jeg selvfølgelig ikke hadde. Nei, her måtte det ringes og sendes e-poster i lange baner før jeg kunne fått noe som helst hjelp. Dvs han hjalp meg etter hver med å peke i retning av andre butikker.
På det andre steder jeg kom til så hadde han som var på verkstedet ferie akkurat denne uka, så fra dro jeg videre nok en gang. På det tredje stedet fikk jeg beskjed om at han ikke «var her nu». Jeg begynte å spørre litt mer om hva dette «nu» betød, og fyren i butikken til opp telefonen og så kom sett en sykkelmekaniker etter et halvt minutt. Han kunne se på de manglende bremsene Oline og eiken som var knekt, men det var ikke en sånn ti minutters greie. Jeg dro fornøyd for å se meg rundt i Alta og shoppe litt, og etter en halvtime ringte de og sa at alt var klart. Det var fantastisk godt å få bremser igjen.
Etter to dager i Alta syklet jeg videre over Sennalandet. Det er en vidde som ligger på ca 400 meters høyde og er beryktet for dårlig vær og vanskelige kjøreforhold. Jeg tok turen med sol fra klar himmel og litt motvind. Jeg kom meg til Skaidi hvor det var dårlig med campingplasser, men jeg fikk meg et rom på et motell.
Totalt 78 km denne dagen.
