Det er deilig å legge seg til lyden av regn som treffer teltduken. Det er ikke like deilig å våkne til den samme lyden. Det hadde regnet hele natten og i følge yr skulle det regne et par timer til før det lettet opp. Jeg bestemte meg for å bli liggende i teltet. Jeg leste bok og slappet av og etter hvert sluttet regnet. Jeg var usikker på hva jeg ville den dagen, så jeg ble liggende en stund til. Litt etter lunsjtider bestemte jeg meg for å padle med til Gustavsfors for å handle og så finne meg en camp på Lelång igjen. Så da pakket jeg sammen og i det jeg tok med teltet kom det et par belgiske karer som lurte på om de kunne overta plassen. Innen jeg var avgårde hadde de satt opp telt akkurat det mitt hadde stått.
Jeg padlet de 11 kilometrene inn til Gustavsfors og det gikk radig. Jeg tror kroppen endelig begynner å bli skikkelig vant til padling. Jeg skulle sluses ned for å komme til en kajakkbrygge i Gustavsfors, men slusevakten hadde tatt pause, så da klatret jeg noe usikkert opp på en høy brygge rett før slusen. Jeg fikk handlet litt, ladet litt batterier, spist en is og så padlet jeg like godt tilbake opp på Östra Silen.
Ulempen med å starte sent er at alle de beste leirplassene er tatt. Jeg hadde først tenkt å ta en plass jeg var på i fjor, men et par i kano slo meg med et par minutter. Jeg padlet videre og endte opp på plassen jeg hadde den andre natten på denne turen. Fordelen med å ta en kjent leirplass er at man vet akkurat hvordan det funker det, hvor teltet skal stå, hvor det er fint å bade, lage mat osv.