I fjor hadde jeg en snerten liten kajakk, som var så liten at jeg nesten måtte bruke skohorn for å få plass til alt jeg hadde med meg. Bortsett fra litt trøbbel med røret, så var det en veldig fin kayak. I år fikk jeg en kjempestor en. Jeg trenger ikke engang tenke på å ta luft ut av de vanntette sekkene, det er plass til alt uansett. Den er relativt god å padle, men jeg merker den er litt i største laget like vel.
Jeg padlet nordover fra Bengtsfors på sjøen Lelång. Planen var å ta ca halve sjøen den første dagen og resten den andre. Det blåste friskt fra vest så jeg la meg langs med land. Terrenget gjorde at vinden av og til kom både forfra og bakfra. Etter hvert dreide sjøen litt mer vestover og vinden dreide litt mer nordover, så plutselig hadde jeg mye vind og bølger rett forfra. Det gikk hvitt i bølgene, så det må ha vært rundt 8 m/s. Jeg klarer fint å håndtere bølger, men det er tungt. Faktisk veldig tungt når så mye vind og sjø prøver å dytte deg bakover. Jeg ga på og klarte like vel å komme meg dit jeg hadde tenkt.
Jeg valgte meg den mest forblåste leirplassen på hele øya, satt opp telt, badet spiste og koste meg med en bok. Jeg fikk etter hvert en helt nydelig solnedgang. Noen nysgjerrige andunger kom innom for å sjekke om jeg var spiselig – noe jeg heldigvis ikke var.