Jeg våknet til nok en nydelig dag med lite vind. Jeg padlet av gårde mot dagens første hinder som var Krokfors sluser. Denne gangen skulle jeg ned og slusevakten var klar til å slippe meg ned umiddelbart. Snill som jeg var så fortalte jeg at jeg hadde sett en båt, som var på vei til slusen. Jeg tenkte at det ikke skadet å vente et par minutter ekstra på den, de måtte fort ha ventet 20 minutter ekstra hvis han hadde sluppet meg ned alene først. Men det er ikke like lett å få en motorbåt inn i slusen som en kayak, så det tok litt lengre tid enn jeg hadde trodd. Det går nemlig en bro over kanalen rett ved den øverste sluseporten. Så først måtte den svinges vekk, så måtte porten åpnes helt og begge disse tok tid. Men båten kom seg inn og slusevakten dro «proppen ut av badekaret» og vi sank pent ned. Det er veldig mye enklere å sluses ned en opp.
Ute på Västra Silen igjen fortsatte jeg sørover så langt som mulig. Og plutselig dukket neste hinder opp, for når sjøen sluttet kom jeg til en demning og en vei. Jeg måtte jeg over veien. Men det kryr av belgere, tyskere og andre turister her, så jeg ventet tre minutter på kanoen som kom rett bak meg og så fikk jeg hjelp til å bære kayaken med alt innhold over til sjøen Svärdlång – luksus. En kort stund etter fant jeg meg en leirplass på et stille nes. Det var finere leirplasser like ved, men der krydde det av folk.
