Fra rommet mitt i Porthallow kunne jeg se Falmouth i det fjerne, men jeg delte ikke lenge ved utsikten på morgenen. Jeg spiste en rask frokost og la i vei, for på denne dagen var timing viktig. Jeg hadde to hinder av tidevann foran meg. Det første hinderet var Gillian creek, hvor det er mulig å vasse over på lavvann, men ved høyvann må man gå en ganske lang omvei. Tidevannet skulle være på det laveste 09:43, og det skulle være akkurat overkommelig å rekke frem til da.
Ett sted på veien mot Gillian creek valgte jeg å ta en snarvei over en eng i stedet for å følge stien rundt et nes. Jeg var veldig fornøyd med meg selv da jeg kom ut på stien igjen helt uten problemer, men det må ha ført til dårlig karma like vel. Et stykke etter var plutselig stien sperret fullstendig. De hadde tatt bort en liten bro over en bekk, og det er ikke det at det hadde vært noe problem å krysse bekken uten broen. Problemet var alle gjerdene, hvor av noen var av piggtråd, som gjorde det umulig å komme ned til bekken i det hele tatt.
Jeg måtte gå en kjempeomvei, så jeg ga på og gikk. Det var merket hvor kyststien skulle få og godt vær det, jeg hadde neppe funnet på å gå tvers over åkeren til en bonde hvis det ikke hadde vært så tydelig skiltet der. Jeg kom ned til Gillian creek 09:42 og fikk vasset over.
Det andre tidevannshinderet lå fem kilometer lengre bort i løypa, og der skulle jeg helst ikke ha alt for lav vannstand. Jeg skulle krysse en elv og fergen går ikke når den blir liggende på land ved lavvann og her er omveien usannsynlig lang å gå. Heldigvis var ikke lavvannet så veldig lavt denne dagen og det hadde steget litt på den korte timen jeg brukte på å gå bort, så jeg fikk en grei tur over denne elven også.
Resten av turen til Falmouth var egentlig ganske grei. Stien var av god kvalitet og relativt flat. Den gikk mye i skogsterreng, men kysten dukket frem innimellom.
