Dagen så ut til å bli grå og overskyet. Egentlig syntes jeg det var litt deilig, for det hadde blitt litt mye sol dagene før. Selv om jeg hadde vært flittig med høy solfaktor, så var det fint å ha en unnskyldning for å gå med lange bukser og jakke en dag. Sånn bortsett fra at solen like vel tittet frem da.
Det var flere grunner til at det var bra med lange bukser denne dagen. Stien gikk litt mer inn i landet og det var det ganske mye vegetasjon. Stien var rent overgrodd enkelte steder. Selv steder der det var lett å gå stod det brennesle, tistler og diverse andre busker som stikker langsetter. De verste buskene har ca 5 cm lange torner. Det gikk forøvrig like mye opp og ned denne dagen som tidligere, mange steder var det bygget fine trapper med alt for høye trappetrinn.
Også i dag snublet jeg innom en kafé på halvveien og unnet meg litt forfriskninger på veien. Det var ikke første gangen jeg snublet denne dagen. I et lite men gjørmete parti sklei jeg og endte på alle fire. Ingen skade skjedd, men litt såret stolthet og klær som trenger vask.
Jeg har rundet det sydvestre hjørnet av Cornwall og gått både østover og litt nordover til Penzance. Penzance er nesten en storby, i alle fall i forhold til alle de små stedene jeg har vært innom de siste dagene. Jeg skulle bo i et fredelig gjestehus og fikk til min store glede et loftsrom. Og jeg som så frem til å komme til Penzance og ha en hviledag uten å gå så mye opp og ned hele tiden. Jaja, jeg blir i alle fall sterk i beina av denne turen.
