Cape Cornwall ble en gang i tiden ansett som det vestligste punktet i Cornwall og stedet hadde en viss turiststatus. Men så kom det noen landmålere og ødela alt. Det vestligste punktet var ikke lengre Cape Cornwall, men et nes som ligger ca 10 km lenge sør og noen få meter lenge vest. Dette punktet blir nå kalt Lands End og er en klassisk turistattraksjon. Jeg skal innrømme at jeg stoppet innom, stod litt i kø for å kjøpe en is før jeg gikk videre.
Været var nok en gang helt fantastisk og stien var veldig god å gå på selv om det går mye opp og ned. I begynnelsen gikk den i siden av noen klipper og disse klippene var fulle av hull etter gruvedrift. Etter hvert ble det mindre gruver, men like vel fortsatte det med advarselsskilt, men denne gangen om at klippekanten var utsatt for erosjon og at man derfor ikke skulle gå bort fra stien. Enkelte steder kunne jeg se at stien var lagt om etter at den hadde rast ut.
Det har vært flere små steder å stoppe innom på veien i dag. Plutselig snublet jeg over en liten café med en koselig hage langsmed stien. Jeg hadde god tid, så jeg stoppet selvfølgelig innom for noen forfriskninger.
Dagens mål var et lite B&B i Portchurno. Det ligger ikke så langt fra en fantastisk strand og et utendørsteater. Jeg brukte ikke så mye tid på disse severdighetene for jeg hadde etter hvert fått et behov for å komme meg vekk fra solen.
