Det er snart tre år siden jeg sist var ute og gikk en langtur og det er like lenge siden sist jeg var i utlandet. Nå er det endelig på tide å snøre skoene og pakke sekken for en ny «snartur», og det til og med utenfor EU. Det blir en luksustur rundt sørvestkysten av Cornwall denne gangen, med overnatting på B&B og med bagasjetransport fra sted til sted.
Den første dagen er en transportetappe. Jeg må opp «før fuglene fiser» og hele reisen er lagt opp med det jeg håper skal være passelig marginer. Det starter bra med at flybussen kommer som den skal. På Gardermoen er det særdeles rolig, det er få som skal reise utenlands mandag før 17. mai. I passkontrollen spør de hvor jeg skal og jeg våkner brått når jeg sier at «Jeg skal til London». Jeg har hatt mange virtuelle turer til London med jobben de siste årene og ingen av dem har gått spesielt bra for karakterene jeg har spilt under beredskapsøvelsene våre.
Inne på flyet må jeg le høyt når flyvertinnen oppfordrer folk om å tre til side når de har funnet setet sitt for å slippe folk forbi, det er så få folk ombord at de har problemer med å finne noen som vil sitte ved nødutgangene. Flyet tar av nøyaktig etter ruta og jeg håper i mitt stille sinn at det betyr at tidsskjemaet mitt skal holde. Jeg skal lande på Heathrow terminal 2 og komme meg til Paddington stasjon i London for å rekke et spesifikt tog videre til Penzance. Jeg har både gode og dårlige erfaringer med Heathrow fra tidligere og det er kjent at de ikke har fått opp bemanningen helt etter pandemien. I tillegg betyr terminal 2 som regel buss fra flyet og inn til terminalen og det betyr også at den innsjekkede bagasjen har lang vei til bagasjebåndet. Det at det er så få passasjerer gjør at jeg slapper av og har tro på at det skal gå bra. Innflygningen starter med en beskjed om at vi ligger foran ruta og har fått beskjed om å roe ned farten litt og sirkle litt rundt. Den gode nyheten er at vi like vel skal lande før tiden. På bakken viser det seg at det er litt trafikkork, men etter hvert får vi taxet oss bort til en gate. Fryd og glede for å slippe buss! Bagasjen og jeg kommer samtidig og toget til Paddington er effektivt. Jeg har nesten to timer å vente før neste tog videre så jeg rusler bort i en park og nyter livet.
Toget et stappfullt, og dessverre er det en skoleklasse med 12-åringer i min vogn. De skal nesten like langt som meg, så jeg tenker med gru på hvor slitsomt det blir.
Etter fem lange timer kommer jeg til Penzance, det blir jeg møtt av Russ som kjører meg videre til min første overnatting i St. Ives. Jeg skal bo på et B&B som heter «The painters cottage». Det et et koselig lite sted. Jeg rusler en liten tur i byen før jeg legger meg, jeg er stuptrøtt etter en veldig lang dag, selv om det har vært en rolig dag stort sett preget av hvilepuls.
