Kategori: Dalsland 2024

Endelig var det på tide å komme i gang med det som er den egentlige turen. Jeg tråkket meg noen få hundre meter bort til der jeg leier kajakk. Jeg fikk utlevert en fin og rød en og begynte å pakke om  fra sykkelen. Jeg har fast plass til det meste etter å ha vært på padletur flere ganger, men det var noe jeg stusset over. Det var plutselig så god plass både foran og bak. Og jeg som syntes jeg hadde dratt på alt for mye på sykkelen. Men forklaringen er nok at mengde bagasje er relativt og det er plass til vesentlig mer i en kajakk.

Jeg padlet som vanlig nordover på Lelång. Solen skinte og det var knapt vind, så det var riktig idyllisk. Jeg hadde sett meg ut å finne leir ved Taraldsön. Siden jeg var ganske sliten og tung i beina var det viktigste kriteriet for leirplass at det skulle vært kort avstand mellom båten og teltet. Jeg syns jeg fikk til det ganske bra.

Det er mye tyskere , belgere og hollende her i år også. En gjeng på fire hollendre ble veldig begeistret da jeg fortalte at: «joda de blå bærene er spiselige» . De visste ikke at det var blåbær.

Det hadde skyet over i løpet av natten og det var meldt regn utpå formiddagen. Siden jeg ikke skulle sykle så langt håpet jeg at jeg skulle klare å komme frem til neste leirplass før regnet kom. Jeg var passe tidlig oppe og etter en kjapp frokost pakket jeg sammen og syklet i retning av Jaren fergeleie. Jeg måtte nemlig ta en ferge over sjøen Stora Le og den går bare sånn innimellom. Jeg siktet meg inn på avgangen kl 09:10. Siden fergen bare går sporadisk må man ringe etter den minst ti minutter før avgang og jeg var storfornøyd med å være på kaia til kl 08:55. Men da jeg skulle ta frem telefonen ante jeg urå. Den var ikke der den skulle og jeg innså at jeg måtte ha lagt den igjen i utekjøkkenet  på campingplassen i Nössemark. Det var krise. Å miste ferga var det minste problemet mitt, så jeg hektet av tilhengeren og syklet tilbake så fort jeg kunne, det var heldigvis bare tre kilometer tilbake. Joda, mobilen lå akkurat der jeg trodde. Jeg hadde sist brukt den til å ta dette bildet.

Neste mulighet for ferge var kl 10:10 og det rakk jeg med god margin. Ferga er en kabelferge som trekker seg over ved hjelp av to kabler som er trukket over sjøen. Det er ingen mulighet for at den kan kjøre feil. Overfarten tok bare ti minutter og det var bare to biler to to andre syklister ombord.

På den andre siden tråkket jeg avgårde med solbrillene på for å nok en gang teste hvorvidt det er kausalitet eller korrelasjon mellom bruk av solbriller og fint vær. Denne dagen holdt teorien om kausalitet og jeg kom frem til campingen uten en dråpe regn. Jeg fikk satt opp teltet med en fin tarp utenfor sånn i tilfelle det skulle begynne å regne og så gikk jeg for å ta et bad. Jeg badet selvfølgelig uten solbriller og da kom regnet…

Så etter tre dager og 165 km på sykkel med henger, så må jeg si det har vært veldig tungt. Det har like vel går overraskende bra. De to første dagene var nok varmen og dehydrering det største problemet, og først på dag tre begynte jeg å kjenne på at jeg var tung i beina. Nå blir det ti dager i kajakk, så beina skal få litt pause før jeg sykler hjem igjen.

Jeg kom meg raskt i gang på morgenen. Det var meldt nok en varm dag og jeg klarte å komme meg avgårde ganske tidlig. Første stopp var etter 15 km på en Cicle K stasjon i Rakkestad. Jeg tok en god pause og unnet meg litt junk food før det bar videre.

Jeg hadde pause med ca 10 til 15 kilometers mellomrom. Jeg drakk og jeg drakk og svetten silte. Lunsjen tok jeg ved et lite vann. Etter ca 5 mill kom jeg til en cafe i Aremark. Her spiste jeg en bedre middag  og de hadde en overraskende god fiskesuppe.

De siste 17 kilometrene var ganske tunge, men jeg er flink til å sette delmål og sette avstandene i perspektiv. 17 km er jo bare en drøy 10 km er det ikke? Og det er jo bare å sykle frem og tilbake og frem igjen til IKEA og det klarer jeg jo lett. Jeg sammenlignet også farten min med det gutta løper 5000 m på i OL, og jeg er ikke i tvil om at jeg hadde blitt slått ned i støvlene.

Vel fremme på Nössemark camping i Sverige fikk jeg slår opp teltet i vannkanten og jeg fikk et veldig etterlengtet bad. Det er fryktelig tungt å sykle, men det gir litt mestringsfølelse også.

Så var det sommer og på tide med en ny padletur i Dalsland. Jeg hadde lagt planene i god tid og det begynner jo å bli litt rutine. Så lørdag formiddag satt meg meg på sykkelen og tråkket avgårde. Men HÆ !?!  Var det ikke padletur jeg skulle på? Og alle vet jo at jeg ikke liker å sykle. Men etter at jeg kvittet meg bilen for et par år siden, så må jeg tenke litt anderledes når det gjelder transport. Og som alle vet så går det jo aldri et tog, i alle fall ikke i Norge på sommeren. Så da ble det sykkel.

Det var meldt opptil 27 grader den dagen jeg skulle avgårde, etter en lang kald og vårt sommer så langt. Jeg var ikke aklimatisert til en sånn varme, så jeg bestemte meg for å dra ganske tidlig. Alt var pakket og klart kvelden før og det eneste som gjenstod var å ta en dusj og legge meg. Men så ville skjebnen det anderledes. Jeg fikk en melding fra en nabo i blokka som hadde akutt behov for hundepass og gitt situasjonen sa jeg selvfølgelig ja. Så da kom det en søt liten krabat på besøk. Han er veldig glad i flokken sin, og jeg er ikke en del av den flokken, så han slo seg ikke til ro og jeg måtte være på og tilgjengelig hele tiden. Matmor kom heldigvis hjem i ett tiden på natta, så da ble det litt etterlengtet søvn.

Avreisen ble altså noen timer senere en planlagt. Jeg tråkket avgårde med ekvipasjen min og skulle ta t-banen ut av byen. På stasjonen hadde jeg det første uhellet og jeg måtte frem med verktøy. Etter enda mer forsinkelse kom jeg ut av byen og fikk tråkket avgårde i varmen. For det var skikkelig varmt. Svetten silte og jeg ble ganske dehydrert. Ved hurrahølet i Askim (ja det heter det) måtte jeg ta en lang pause i skyggen for å drikke og sove litt.

Omsider kom jeg frem til målet for dagen. Lekum kraftstasjon. Dette var en passe tilbaketrukket plass like ved veien og rett ved en elv. Det høres perfekt ut, men vannet i elva renner gjennom jordbruksområder, så det var brunt av jord. Det frister overhode ikke å bade, og det hadde jeg trengt. Men jeg fikk spist og fylt opp væskelageret igjen, så alt i alt så funket det. Sykkelen og hengeren fungerte også fint, selv om et par eiker har røket…