Dalsland 2024 – Snartur

9 mil til egen seng

Jeg hadde sovet ganske dårlig. Det er forsåvidt ikke så rart etter å ha hatt en så hard dag som jeg hadde dagen før. Jeg er ingen syklist, så 70 km med mye bagasje var ganske heftig for meg. I tillegg hadde jeg satt opp teltet å en plass som skrådde både den ene og den andre veien, så jeg måtte ofte justere soveposisjonen i løpet av natten.

Jeg kom meg kjapt avgårde og planen var å dele opp de 9 milene hjem i bolker på 20-25 km. Det gikk ikke mange meterne før det første problemet oppstod. Kjedet hoppet av igjen. Frem til Rakkestad hvor jeg hadde planlagt den første stoppen var det bare et fåtall av girene som fungerte sånn noenlunde. Jeg skjønte at jeg ikke kunne fortsette sånn, så da jeg kom til Circle K i Rakkestad begynte jeg å Google etter sykkelreperatører. Det var ikke så mange lovende kandidater og det var fortsatt alt for tidlig på morgenen til at noe var åpent. Det neste jeg googlet etter var: «hvordan justere girene på en sykkel». Det var ikke veldig oppmuntrende lesning, det meste gikk typisk i: «Justering av gir er vanskelig og bør gjøres av fagfolk på et verksted…». Men jeg fant også en side som sa: «Justering av gir er vanskelig, men sånn lærer du å gjøre det selv…». Så da var det frem med verktøy og begynne å skru og teste og skru og teste. Jeg syklet rundt og rundt på stasjonen til jeg hadde alle 11 girene i funksjon. Perfekt ble det ikke, men det ble veldig, veldig mye bedre å sykle videre.

Neste stopp var i Hurrahølet i Askim, før jeg syklet videre til Ytre Enebakk. Jeg ble ganske sliten, men jeg hadde like vel et greit driv der jeg syklet på bondelandet. Det dat godt å kunne bruke det letteste giret og i de tyngste bakkene hoppet jeg av sykkelen og trillet. Det ga også en ganske nødvendig variasjon for beina. Jeg kom meg tilslutt helt hjem og etter en lengre pause på trappen utenfor klarte jeg å bære utstyret opp i leiligheten eller ned i kjelleren. Det var utrolig godt å komme hjem.

Hjemreise

Jeg var tidlig igang og padlet den ene kilometeren tilbake til der jeg leide kajakken fra. Jeg brukte omtrent en time på å rydde ut og vaske kajakken og pakke om til sykkel. Så tråkket jeg avgårde på samme vei som jeg kom fra.

Etter tre mil traff jeg fergen med perfekt margin. Dette til tross for at jeg hadde litt trøbbel med at kjedet hoppet av. I Nössemark tok jeg en god pause. I Aremark stoppet jeg på den samme kaffen som sist, men denne gangen ble det flesk og duppe. Det er deilig å slippe å lage middagen selv når jeg skal sykle så langt.

Jeg hadde flere episoder med at kjedet hoppet av. En gang kilte det seg så fast at jeg ikke trodde jeg skulle klare å få fikset det, men det gikk tilslutt. Etter litt over 70 km kom jeg til et tjern hvor det var en badeplass og her slo jeg leir. Det var et idyllisk sted og mange barnefamilier var der da jeg kom, men de forsvant en etter en. Noen ungdom kom for å ta et kveldsbad. Jeg var litt overrasket over hvor mye folk der var som fant veien til dette lille tjernet langt inni skauen.

Motvind

Jeg hørte det suste bra i trærne da jeg våknet, og i tillegg kunne jeg kjenne lukten av en papirfabrikk. Jeg skjønte umiddelbart at dette ville bli en tung dag. Fabrikken ligger rett ved siden av den første slusen jeg skulle gjennom og det betød at det var motvind og ville være motvind hele dagen. Jeg lå litt ekstra lenge før jeg kom meg ut av teltet.

Det var tungt å padle, men ikke uoverkommelig. Slusevakten i den første slusen kommenterte at hun syns jeg så sterk ut og at jeg hadde kommet i så høyt fart. Det var en haug med sluser jeg skulle gjennom og heldigvis var det godt skiltet oppover.

Den siste slusen gikk opp til Bengtsfors rett ved der jeg leier kajakken fra. Slusevakten her kommenterte at jeg hadde god teknikk, han hadde sett meg komme i full fart over den siste sjøen inn mot slusen. Det var hyggelig å høre. Jeg syns det hadde vært ganske tungt å padle i motvind over den sjøen.

Jeg padlet litt forbi der jeg leier kajakken fra og slo leir på en liten øy. Det blir kort vei for å levere tilbake båten og det gir meg mulighet til å begynne tidlig på sykkelturen hjemover.

Opp, opp, opp

Nok en dag jeg var tidlig oppe og tidlig i gang. Denne dagen skulle jeg gjennom flere sluser og jeg ville også innom en butikk. Jeg padlet til Mustadfors og dro kajakken opp på land ved ventebryggen der og så tok jeg en liten prat med slusevakten. Han så på klokken og sa at hvis jeg skulle på butikken så måtte jeg skynde meg, for ellers måtte jeg kanskje vente veldig lenge før jeg kom opp i neste sluse, det var nemlig ikke så lenge til en passasjerbåt kom nedover og den får alltid prioritert. Jeg skyndet meg til butikken og fikk handlet det jeg trengte og en is. Tilbake ved slusen gikk ting fort. Slusevakten hadde allerede åpent porten og gjort klar for meg så det var bare å komme seg i båten.

Fullt trykk i dobbeltslusen i Dals Långed

Fra Mustadfors sluse er det ca 10 minutter å padle til neste slusekompleks. Slusen i Dals Långed består av ett enkeltkamer, et dobbeltkammer og et enkeltkamer til. Totalt løftes man opp 13 meter her. Slusevaktene snakker sammen på radio, så når jeg nærmet meg det første kammeret stod porten åpen og slusevakten stod klar for å slippe ned et tau til meg. De ga på ganske mye trykk da de fylte opp.

Det var mulig å padle under denne broen i stedet for å ta slusen forbi

Jeg måtte vente litt før jeg fikk padle bort til det siste kammeret for det var tre småbåter på vei ned. Jeg hørte slusvaktene diskutere en båt som ville opp, men som måtte vente. Jeg var altså den siste som hadde fått komme opp på en stund. Etter det siste kammeret padlet jeg videre oppover og jeg ville helst komme meg til et sted der var litt bredere før jeg møtte den store passasjerbåten. Det klarte jeg og jeg begynte også å nærme meg den neste slusen ved Långbroen. Jeg visste at dette var en sluse som ikke løftet så mye. Siden jeg så at det kanskje var mulig å padle opp på siden under broen, så tenkte jeg å sjekke ut den muligheten. Jeg anså det som sannsynlig at jeg hadde måttet vente før jeg kom gjennom slusen. Det var litt strøm under broren, men det gikk helt fint å padle der. Da jeg kom over på den andre siden så jeg passasjerbåten på vei inn mot slusen. Jeg var ganske fornøyd med resultatet av dagens kappløp.

Jeg siktet meg inn mot en odde for å slå leir, men da jeg nærmet meg så jeg at det var masse folk der allerede. Jeg gikk derfor litt videre nordover til en leirplass jeg hadde for to år siden. Den var fin da og den var fin denne gangen også.

Kort og godt

Jeg bråvåknet av at solen stekte på teltet. Det var ingen vits i å prøve å sove noe mer, så jeg begynte like godt med morgenrutinen. Jeg tok det rolig for jeg hadde bare ca en time å padle opp til neste sluse og det var ikke noe vits i å være der før den åpnet.

Når jeg først kom meg utpå så var det en fin dag. Det var bare såvidt at vinden lagde krusninger på vannet. Jeg padlet innover i en ganske smal sjø og på de smaleste punktet kunne jeg kjenne at det var litt strøm mot meg. Jeg kom opp til Buterud sluse koret tid etter at den åpnet og ble sluset opp omtrent 10 cm… Det var ikke akkurat veldig dramatisk, men denne lille slusene gjorde at jeg slapp å padle et stykke med sterk strøm. Jeg padlet en tumes tid til før jeg slo meg ned på en liten øy. Teltet ble stående midt inne i et skogholt, så det ble ikke varmt og jeg fant meg en liten klippe hvor jeg kunne slappe av i solen og lade batteriene.

Ned og opp igjen

Det var knapt vind da jeg våknet og den lille vinden som var kom fra nord. Jeg satt meg i båten og padlet rolig i retning Snäcka sluser. Her ble jeg sluset ned till turens bunnpunkt, som er en sjø som heter Östebosjön. Jeg skulle bare et lite stykke på denne sjøen før jeg skulle gjennom et trangt sund og oppover mot Upperud sluser. I sundet merket jeg at turen oppover har begynt for det var litt strøm imot. Men det gikk greit. Uperud sluser gikk som en drøm og så natt det mot slusen over alle sluser på turen: Håverud. Dette er en enorm sluse hvor de to midterste kamrene ligger i en sving slik at de er ekstra store. Jeg måtte vente litt før jeg kom inn i disse og da rakk jeg endelig å få meg en etterlengtet is. Det var nemlig en ventebrygge med en iskosk i mellom. Håverud er også en turistattraksjon med tilhørende servering.

Jeg ble sluset gjennom de to kamrene helt alene og jeg var nok en del av turistopplevelsen for mange som stod og så på og filmet. Etter dette dobbelt kammeret skulle jeg videre over en akvedukt før jeg ble løftet opp gjennom det siste kammeret. Totalt løft ble på nesten 10 meter. Mengden vann som gikk med til dette var enorm, tenkt hvor mange bøtter vann man måtte ha båret for å fylle de slusene manuelt.

Litt bortenfor slusen slo jeg leir for dagen og jeg hadde tatt igjen de tapte kilometrene fra dagen før.

Vinden vant

Det var opphold da jeg våknet, men regner var fortsatt vått etter regnet på natten. Jeg bestemte meg for å ta det litt rolig og la det tørke opp. Jeg var like vel avgårde i 10-tiden. Etter å ha padlet i ca 1 km skulle jeg opp på land igjen, denne gangen i over 3,5 km. Jeg trillet meg gjennom en bobilparkering og ned til Fengerfors sentrum. Ikke akkurat verdens navle, men det har et veldig godt bakeri, en liten kaffe og en butikk. Jeg stakk innom bakeriet for å handle et par rundstykker og en kanelbolle.

Butikken skulle åpne kl 11 og jeg bestemte meg for å vente fordi jeg hadde lyst på en is, men så viste det seg at det hadde skjedd noe sånn at butikken ikke ville åpne før 12, så da dro jeg videre uten is. Jeg trillet ned til sjøen Ärr. I området her ble deler av den gamle filmen om Ronja Røverdatter spilt inn, så jeg padlet forbi både helvetesgapet og bjørnehulen. Fort gikk det ikke for det var kraftig motvind denne dagen også. Ved enden av Ärr kom jeg til Strømmen sluse. Det et nå slutt på manuell trilling, men het automatisk var ikkr slusen. Dette var en manuell sluse som ble betjent av to eldre personer. Slusingen gikk helt utmerket og jeg kom ut på Ånimmen.

Ånimmen er en ganske lang sjø og vinden var kraftig. Jeg skulle padle ca 7 km til neste leirplass. Vinden var kraftig og bølgene ganske store, så jeg prøvde å legge meg i le av en ganske stor øy, det var sånn passe vellykket. Det var vesentlig mindre bølger og vind der, men det var fortsatt nok til at det var tungt å padle. Fra enden av øya hadde jeg 3,5 km igjen over «åpent hav» med vind og bølger midt i fleisen. Jeg kom ikke mange metrene før jeg skjønte at det ikke gikk, så jeg gikk i land inne en liten bukt. Jeg brukte litt tid på å akseptere at jeg ikke kom videre, men det er ingen krise at det ble kortere enn planlagt. Vinden skulle snu i løpet av natten slik at jeg ville få medvind neste dag og den neste dagsetappen var uansett kort. Så denne gangen vant vinden, men jeg ble i alle fall ikke våt.

Over sjø og over land

Jeg var, som vanlig, oppe tidlig. Værmeldingen tilsa at det kunne bli en god del regn, så jeg tenkte det var best å komme meg avgårde litt fort. Og denne dagen skulle jeg også ut i ukjent terreng. Jeg padlet til den innerste kroken av Östre Silen, gjennom masse siv og til en gjørmete bredde hvor jeg trakk kajakken opp. Jeg spente på tralla jeg hadde med. Det var litt styrete å finne riktig balansepunkt, og selvfølgelig veltet alt i det største gjørmehølet på stien opp til veien. Men jeg kom meg opp og fikk dratt alt opp til en sjø som heter Limmen. Limmen er mindre enn de sjøene jeg har padlet så lang, men den er fortsatt stor og full av kriker og kroker. Jeg padlet selvfølgelig til feil krok og kunne ikke forstå hvor jeg skulle gå i land for å komme til neste sjø. Etter å ha konsultert kartet ble jeg litt klokere og jeg måtte padle tilbake et stykke, og nå oppdaget jeg at det var motvind.

Jeg måtte gå nesten to km over land for å komme til neste sjø. Skogsveiene var greie, men det var irriterende mye fluer og av en eller annen grunn siktet de på ørene mine. Men også denne prøvelser bestod jeg og jeg kom meg over til Edslan. Jeg hadde tenkt å padle nesten til enden av Edslan og så finne et sted å slå leir, men det var ingen fine plasser . Bortsett fra en offentlig badestrand hvor jeg stoppet og spiste litt da. Men det var et forblåst sted og jeg så at jeg fortsett hadde et par timer på meg så jeg bestemte meg for å padle til neste sjø.

Det gikk bare bedre og bedre å få kajakken opp på tralla og innimellom var veien også godt skiltet. Etter nok 1,5 km å vei satt jeg båten ut på Bräcketjärnet,som er en liten sjø som henger sammen med den litt større Knarrbysjön. Det går fint å padle mellom sjøene, sett bort fra den lille broen som var så lav at jeg ikke kunne padle under den. Da ble det et siste løft.

På Knarrbysjön blåste det kraftig midt i mot og det var også en del bølger. Jeg ga på selv om jeg var sliten, for hade jeg tatt pauser ville vinden blåst meg bakover igjen. Ca 400 m før leiren fikk jeg le bak en odde og der tok jeg en lengre pause. Det er ikke ofte jeg tar pause så nærme målet. En siste kraftanstrengelse fikk meg rundt odden og til leirplassen. Jeg rakk å sette opp teltet og ta et bad før regnet kom. Alt i alt en veldig bra dag.

Lang dag

Etter å ha fått ladet batteriene med en rolig dag, så vurderte jeg om jeg skulle ta en etappe som var litt lengre enn planlagt. Rett og slett for å kunne ha enda kortere og roligere dager på slutten før jeg skal sykle hjem. Jeg padlet avgårde sørover på Vestra Silen i retning Krokfors sluser. Det er veldig behagelig å bli sluset opp og ned mellom vannene og selve slusingen har alltid gått helt uproblematisk, men denne gangen skulle det bli litt trøbbel. I Krokfors sluse er det to kamre. Det første gikk greit. I det andre leger jeg meg til slik jeg har får beskjed om og holder godt fast i taust som henger der. Slusen er hogget gjennom fjell og langsmed veggene er det vertikale tømmerstokker som skal hindre at båtene kommer inntil fjellveggen. Bak disse stolpene er fjellveggen ganske ujevn og går både ut og inn. Stolpene står med en avstand som egentlig er passe lang for både kano og kajakk. Langsmed stolpene går det noen tau og det var et sånt tau jeg skulle holde meg i. Det vil si at kajakken lå midt på en stolpe og bakenden lå litt foran stolpen bak meg. Slusevakten kjørte på med ganske bra trykk og strømmen i slusen ble veldig kraftig, så da ble bakenden av kajakken min dyttet inn bak stolpen bak og når vannet steg så kilte den seg fast. Heldigvis fulgte slusevakten med og fikk stoppet prosessen. Så da gikk det bra til slutt og det høres kanskje ut som om det var verre en det det var.

Jeg padlet in på Östra Silen og da jeg kom til den opprinnelig planlagte leirplassen så følte jeg meg pigg nok til å padle til neste mulige alternativ. Og så fortsatte jeg like godt et stykke til. Jeg slo meg med på en offisiell leirplass helt sør i sjøen. Det er en ganske liten plass, men jeg hadde den helt for meg selv. I alle fall i en halvtime for så kom det et par karer. Greit nok det, men etter et par times tid kom alle vennene til disse to karene, som viste seg å være en del av en speidergruppe på rundt 30 personer. Jeg ble en smule betenkt siden det var så trangt der, men de holdt seg unna der jeg hadde satt opp teltet mitt, så jeg fikk faktisk være ganske så i fred. Det ble en veldig bra dag like vel.

Utrygt for regn

Det var meldt regnbyger fra tidlig på morgenen til et godt stykke utpå ettermiddagen. Jeg håpet det skulle være noen oppgløtt sånn at jeg skulle slippe å pakke mens det regnet. Men da jeg våknet kunne jeg konstaterte at det var like tørt som da jeg la meg. Værmeldingen da at det skulle holde seg slik i et par timer, så da pakket jeg sammen og padlet avgårde.

Jeg padlet videre nordover på Lelång og jeg kjente at jeg ikke hadde mye futt i kroppen. Tre dager med sykling satt fortsatt i og jeg hadde fått et gnagsår i den ene hånden dagen før. Men været var rolig og innimellom stakk solen frem. Første stopp var Gustavsfors og en liten stopp på butikken der jeg kjøpte is og litt mat før jeg ble sluset opp på Vestra Silen.

Jeg padlet til en leirplass jeg har brukt et par ganger før. Det var folk der denne gangen, men jeg slo meg midlertidig ned i nærheten og spiste lunsjen min og innen jeg var ferdig så var plassen «min» ledig. Det var en kort dagsetappe og det gjorde det mulig for meg å lade batteriene litt. Batteriene til alle duppedingsene mine fikk også sitt. Jeg har skaffet meg et solcellepanel og selv med svært varierende skydekke klarte den å fylle batteribanken min.

Rutinen på en ny leirplass er alltid å få satt opp teltet, ta et bad og så spise. Maten hadde jeg allerede fått i meg og det gikk fort å få satt opp teltet og hoppet uti. I det jeg kom på land og hadde begynt å tørke meg, så kom det plutselig litt regn. Jeg tenkte i to sekunder før jeg bestemte meg for å sette opp tarpen og lage en uteplass separat fra teltet. Det ville medføre mindre stress når det kom flere byger. Ikke det at det ble så mange, veldig mye regnvær passerte like sør for der jeg campet og det var stort sett tørt der jeg satt og koste meg.