Det var overskyet og tildels lavt skydekke da jeg startet gårsdagens etappe. Jeg hadde våknet tidlig i et telt som var helt tørt og ettersom det var muligheter for regnbyger så pakket jeg raskt sammen. Det er mye mer behagelig å håndtere teltet når det ikke er vått. Men jeg hadde ikke trengt å stresse, det var oppholdt til lenge etter at jeg slo leir på ny igjen.
Etappen gikk gjennom passe kupert terreng med grønne åser. Et par elver måtte vades over, men de rakk bare til knærne, så det var ikke noe stress. Litt kaldt bare ettersom det er smeltevann fra breene i området. Det var også mange broer på veien, dere dette er også er populært turområde og det er godt tilrettelagt.
Etterhvert begynte jeg også å se trær igjen, det var rent underlig å gå gjennom skog igjen.
Jeg fikk er et lite glimt av Eyafjelljøkull, det er der vulkanen som som gjorde alle askefaste i 2010 ligger. Neste etappe går melon denne breen og Myrdalsjøkull. Det blir en hard etappe hvor jeg skal gå fra 250 moh til over 1000 meter og ned igjen nesten til havnivå. Når jeg kommer ned er jeg nesten i mål på turen, da gjenstår bare en kort spasertur til kysten. De jeg har snakket med beskriver etappen som veldig tøff, og at det ikke blir den letteste jeg har gått er jeg ikke i tvil om. Men jeg syns jeg møter mange pinglete turister i området her også, så det blir spennende å se hvor ille det egentlig blir.
Jeg har begynte å telle ned. Jeg teller antall middager bestående av drytech, antall frokoster, lunsjer og kveldsmåltid. Jeg teller også antall netter igjen i telt. Jeg har spist min siste drytech, de andre parametere står på 1. Det skal bli godt å komme hjem til vanlig mat og egen seng.
