Jeg hadde sovet ganske dårlig. Det er forsåvidt ikke så rart etter å ha hatt en så hard dag som jeg hadde dagen før. Jeg er ingen syklist, så 70 km med mye bagasje var ganske heftig for meg. I tillegg hadde jeg satt opp teltet å en plass som skrådde både den ene og den andre veien, så jeg måtte ofte justere soveposisjonen i løpet av natten.
Jeg kom meg kjapt avgårde og planen var å dele opp de 9 milene hjem i bolker på 20-25 km. Det gikk ikke mange meterne før det første problemet oppstod. Kjedet hoppet av igjen. Frem til Rakkestad hvor jeg hadde planlagt den første stoppen var det bare et fåtall av girene som fungerte sånn noenlunde. Jeg skjønte at jeg ikke kunne fortsette sånn, så da jeg kom til Circle K i Rakkestad begynte jeg å Google etter sykkelreperatører. Det var ikke så mange lovende kandidater og det var fortsatt alt for tidlig på morgenen til at noe var åpent. Det neste jeg googlet etter var: «hvordan justere girene på en sykkel». Det var ikke veldig oppmuntrende lesning, det meste gikk typisk i: «Justering av gir er vanskelig og bør gjøres av fagfolk på et verksted…». Men jeg fant også en side som sa: «Justering av gir er vanskelig, men sånn lærer du å gjøre det selv…». Så da var det frem med verktøy og begynne å skru og teste og skru og teste. Jeg syklet rundt og rundt på stasjonen til jeg hadde alle 11 girene i funksjon. Perfekt ble det ikke, men det ble veldig, veldig mye bedre å sykle videre.
Neste stopp var i Hurrahølet i Askim, før jeg syklet videre til Ytre Enebakk. Jeg ble ganske sliten, men jeg hadde like vel et greit driv der jeg syklet på bondelandet. Det dat godt å kunne bruke det letteste giret og i de tyngste bakkene hoppet jeg av sykkelen og trillet. Det ga også en ganske nødvendig variasjon for beina. Jeg kom meg tilslutt helt hjem og etter en lengre pause på trappen utenfor klarte jeg å bære utstyret opp i leiligheten eller ned i kjelleren. Det var utrolig godt å komme hjem.
