Etter å ha fått ladet batteriene med en rolig dag, så vurderte jeg om jeg skulle ta en etappe som var litt lengre enn planlagt. Rett og slett for å kunne ha enda kortere og roligere dager på slutten før jeg skal sykle hjem. Jeg padlet avgårde sørover på Vestra Silen i retning Krokfors sluser. Det er veldig behagelig å bli sluset opp og ned mellom vannene og selve slusingen har alltid gått helt uproblematisk, men denne gangen skulle det bli litt trøbbel. I Krokfors sluse er det to kamre. Det første gikk greit. I det andre leger jeg meg til slik jeg har får beskjed om og holder godt fast i taust som henger der. Slusen er hogget gjennom fjell og langsmed veggene er det vertikale tømmerstokker som skal hindre at båtene kommer inntil fjellveggen. Bak disse stolpene er fjellveggen ganske ujevn og går både ut og inn. Stolpene står med en avstand som egentlig er passe lang for både kano og kajakk. Langsmed stolpene går det noen tau og det var et sånt tau jeg skulle holde meg i. Det vil si at kajakken lå midt på en stolpe og bakenden lå litt foran stolpen bak meg. Slusevakten kjørte på med ganske bra trykk og strømmen i slusen ble veldig kraftig, så da ble bakenden av kajakken min dyttet inn bak stolpen bak og når vannet steg så kilte den seg fast. Heldigvis fulgte slusevakten med og fikk stoppet prosessen. Så da gikk det bra til slutt og det høres kanskje ut som om det var verre en det det var.
Jeg padlet in på Östra Silen og da jeg kom til den opprinnelig planlagte leirplassen så følte jeg meg pigg nok til å padle til neste mulige alternativ. Og så fortsatte jeg like godt et stykke til. Jeg slo meg med på en offisiell leirplass helt sør i sjøen. Det er en ganske liten plass, men jeg hadde den helt for meg selv. I alle fall i en halvtime for så kom det et par karer. Greit nok det, men etter et par times tid kom alle vennene til disse to karene, som viste seg å være en del av en speidergruppe på rundt 30 personer. Jeg ble en smule betenkt siden det var så trangt der, men de holdt seg unna der jeg hadde satt opp teltet mitt, så jeg fikk faktisk være ganske så i fred. Det ble en veldig bra dag like vel.
