Endelig var det på tide å komme i gang med det som er den egentlige turen. Jeg tråkket meg noen få hundre meter bort til der jeg leier kajakk. Jeg fikk utlevert en fin og rød en og begynte å pakke om fra sykkelen. Jeg har fast plass til det meste etter å ha vært på padletur flere ganger, men det var noe jeg stusset over. Det var plutselig så god plass både foran og bak. Og jeg som syntes jeg hadde dratt på alt for mye på sykkelen. Men forklaringen er nok at mengde bagasje er relativt og det er plass til vesentlig mer i en kajakk.
Jeg padlet som vanlig nordover på Lelång. Solen skinte og det var knapt vind, så det var riktig idyllisk. Jeg hadde sett meg ut å finne leir ved Taraldsön. Siden jeg var ganske sliten og tung i beina var det viktigste kriteriet for leirplass at det skulle vært kort avstand mellom båten og teltet. Jeg syns jeg fikk til det ganske bra.
Det er mye tyskere , belgere og hollende her i år også. En gjeng på fire hollendre ble veldig begeistret da jeg fortalte at: «joda de blå bærene er spiselige» . De visste ikke at det var blåbær.
