Det var litt tungt å stå opp og komme i gang. Det var godt å sove i en skikkelig seng igjen og musklene var ikke like vonde. Ute regnet det litt da jeg stod opp og begynte å pakke.
Jeg skulle ha med meg mat for 11 dager. Det veier nesten 7 kg og jeg gruer meg til vekten av sekken. Men når jeg først kom i gang så var det ikke så ille.
Det var opphold innen jeg kom igang og det var nesten vindstille. Det kan jo høres deilig ut, men jeg gikk langs Myvatn, som på norsk kan oversettes til Myggvann. Og det var enorme mengder med mygg, så jeg måtte frem med myggnettet.
I begynnelsen gikk jeg langs en bilvei, men så gikk det en grusvei innover i terrenget. De fleste stier her er sånne spor som kommer av at det en eller annen gang har kjørt en bil der. Veien jeg gikk i dag er nok litt flittig brukt, for jeg møtte fjelloppsynsmannen som kom kjørende nedover. Det er første gang jeg har møtt en bil i terrenget.
Landskapet ble mer og mer skrint, og etter hvert ble det rene månelandskapet. Jeg gikk i retning Sellandafjall, som er et tydelig kjennemerke i området. Fjellet gjemte seg karakteristisk nok i en tåkedott, men jeg så i alle fall foten av det. Ved foten av fjellet er det en liten grønn oase og det renner en bekk forbi. Det var det naturlige stedet å slå leir, og det var jeg ikke alene om. Det var allerede er telt der da jeg kom, men siden det også akkurat hadde begynt å regne så stakk jeg ikke bortom for å hilse på. Jeg var også sliten og føttene var vonde av den ekstra belastningen av all maten. Jeg antok at jeg ville treffe vedkommende senest på hytta Botni dagen etter. Det var også en del sau i området og de tuslet ganske tett rundt teltet mitt til tider.
Dekningen for telefonen var ikke spesielt bra i leiren. Jeg antar at jeg kun unntaksvis vi ha dekning fremover.
