Asbyrgi er en hesteskoformet canyon med loddrette vegger. Historien vil ha det til at det var Odin sin hest, Sleipner som snublet og satt ned den ene foten akkurat her og skapte dette fotavtrykket. I gråvær og med enkelte lette regnbyger gikk jeg langsmed kanten på Asbyrgi nordover. Jeg hadde en kort etappe den dagen og tok meg god tid til å leke turist oppover. Jeg kjente den lange etappen fra dagen før godt også og så er det sånn at man ofte har det litt tungt på dag tre eller fire av en sånn langtur. Dette var dag fire for meg, og jeg var tung i kroppen. Det var utrolig deilig å komme tidlig til leir.
Fra Asbyrgi fulgte jeg elven Jökulsá á Fjöllum sørover. Dette er en stor smeltevannselv fra Vatnajøkull. Jeg fulgte en sidearm av denne elven mesteparten av etappen fra Kópasker til Asbyrgi også. At Jökulsá á fly er en smeltevannselv ser man på fargen, den er full av sand, småstein og annen gjørme. Sjåføren jeg hadde til startpunktet sa at: «it is so thick it hardly runs». Det er med andre ord ikke en kilde til drikkevann om jeg skulle bli tørst.
På veien oppover fikk jeg også mitt første møte med svart lavasand og vulkansk landskap. Jeg rundet Rauðhòlar som er en en topp av rød sand og jeg fikk sett en del artige lava formasjoner før jeg kom til Vesturdalur, som er et av de få stedene det er lov å campe i området.
Leirrutinene er ganske like fra dag til dag. Først skal teltet opp, så skal kroppen vaskes litt og på med tørre klær. Detter er det å lage middag (drytech), kakao og forberede kveldsmaten(chiagrøt). Etter middag er det middagshvil på et par timer. Uansett hvor sliten jeg er så er det sjeldent jeg sovner disse to timene. Jeg ligger og kjenner på hvor vondt det gjør i hele kroppen. Ikke fordi jeg har lyst til å kjenne etter, men fordi kroppen skriker så høyt at det er uunngåelig å få det med seg. Musklene verker, føttene skal helst ikke komme i kontakt med noe som helst, sokker er uaktuelt å ha på og det finnes ikke en eneste stilling som er behagelig å ligge i. Men etter to timer er det over og jeg kan være i bevegelse igjen, spise kveldsmat, vaske opp, pusse tenner, gå på do og kanskje til og med spasere en liten tur. Er jeg skikkelig flink tøyer jeg litt også, men det skjer ikke ofte.
