Jeg er utrolig glad i Østmarka. Det kryr av veier og små stier. Ofte får man gå helt for seg selv også. I dag ble det en kort søndagstur i finværet.
Jeg fikk en liten tur innom djevelens prekestol. Den er også kalt fandens prekestol eller litt mer uskyldig: Nuggerudsteinen. Det er en flyttblokk fra forrige istid.
Ellers har jeg innom Haukåsen og ikke minst Mariholtet.
17. mai helgen tok jeg en liten tur i Nordmarka fordi det var meldt regn. Jeg dro ut på kvelden den 17. og fant meg en teltplass ved like Åklungen. Det var også jomfruturen til den nye teltet mitt og jeg var spent på hvordan det ville fungere i praksis.
I løpet av natten begynte det som forventet å regne. Det er få ting som å ligge å høre på regnet som trommer på teltduken når man ligger tørr og varm i soveposen.
Når det regner er teltrutinene viktige. Minst mulig må bli vått. Etter frokost var det å pakke med alt i riktig rekkefølge. Først alt som skulle ligge tørt i sekken, så ble innerteltet hektet av og pakket i en egen pose før ytterteltet ble tatt ned og pakket for seg.
Etter en rundtur på 22 km og en liten stopp for kaffe og kake på Ullevålseter, satt jeg nok en gang opp teltet mitt ved Lille Åklungen. Det var riktignok en annen teltplass enn natten før, men det var ikke lang fra den første. Det hadde regnet hele dagen og jeg var svett og klam, men det lot seg like vel gjøre å komme inn i teltet, lage mat og bli god og varm. Jeg forsøkte å tørke litt tøy, men det var litt vel høy luftfuktighet så det gikk ikke helt.
Etter nok en deilig natt med regnet trommende på teltduken var det bare å rusle ned til T-banen vel fornøyd med et nytt telt som fungerer godt i regn.
