Ingen ting er som å sovne til lyden av regn som trommer på teltduken. Du er varm og tørr og det er helt greit at været herjer utenfor.
Det er ikke like hyggelig å våkne til lyden av regn som trommer på teltet om morgenen. Selv om regnet har vært meldt, selv om du vet du skal sove inne på en hytte neste natt, selv om du vet at du kan pakke ned alt sånn at det fortsatt bare er ytterteltet som er vått og spesielt når du vet at regnjakken er utslitt og kommer til å bli gjennomvåt på turen.
Du vet du har en jobb å gjøre. Du kan ikke ta hviledager hver gang det regner. Du lager frokost i forteltet. Hvilket fortelt? Det er ikke noe fortelt i teltet ditt, men du lager ett ved å hekte av deler av innerteltet. Kaffe og havregrøt smaker bra på morgenen. Du pakket ned alt i veskene og setter det ut i forteltet, du får på deg regntøyet og klipser av resten av innerteltet og pakker det ned. Bare ytterteltet står igjen. Du pakker ned ytterteltet og lesser alt på sykkelen. Du vet det bare er et tidsspørsmål før du blir gjennomvåt. Jakka er utslitt.
Du finner en marsjfart du tror du kan holde lenge. Holder du 15 km/t så er du fremme i løpet av 4 timer. Hvis du tar pause blir du garantert iskald, så du må ikke bli for sliten. Klokka på armen gir et signal for hver femte kilometer. 5 km, du er allerede inne i en egen boble, naturen rundt deg er gjemt i tunge regnskyer. 10 km og du nærmer deg broen over til Andøya. En bro som går rett til himmels. Du banner litt fordi den er så bratt og høy. I havna på andre siden ligger et hurtigruteskip ved kaia. Du kjenner du er våt når du triller sykkelen opp på broen. 15 km og du kjenner at de vanntette hanskene kanskje ikke var så vanntette like vel. 20 km og du møter en annen syklist mens du triller sykkelen opp en liten bakke. Han stopper og spør hvordan det går. Det går bra, men det regner sier du. Ja jeg har merket det, svarer han. Jeg har motvind sier du. Jeg har medvind svarer han. Han skal fra Nordkapp til Lindesnes du er på vei til Nordkapp. Dere pratet litt, men så må du videre for ikke å bli kald. Du tråkker på. 25 km og hanskene er søkkvåte og du tenker på hva du skal si til butikken du kjøpe dem fra. Det er villedende markedsføring å si at hanskene er vanntette. 30 km og du begynner å bli våt på beina. Regnbuksa holder i det minste. 35 km og det er bare tre km til den butikken hvor du skal handle. Det er visst en kafé der også. Du stopper i butikken. Rett innenfor døren møter du et ungt par. Bra jobbet sier de og du ser ut som er spørsmålstegn. De har sett deg et par steder langs veien og syntes så synd på deg at de vurderte å tilby deg skyss. Du sier du har dere bra så lenge du er i bevegelse. Du kan ikke stoppe lenge uten å bli kald. Du finner de varene du trenger og kjøper litt snop og en solo. Du kjøper en vaffel og en kopp kaffe som du hiver innpå før du haster videre. 40 km og du tråkker på for å få i deg varmen. 45 km og du begynner å bli usikker for det er noe med avstandene som ikke stemmer, det kan se ut som det er kortere til hytta du har booket enn du trodde. Du sykler et par kilometer til før du stopper i ly av en treklynge og sjekket kartet på mobilen. Bare 2 km igjen. 50 km og du er fremme. En varm dusj gjør godt og du får en liten hytte med to varmeovner. De settes på fullt for å tørke alt det våte, mens du kryper under dyna med en bok. Du har syklet over 1000 km så langt og er egentlig ganske fornøyd med deg selv.
