Punkteringen jeg hadde ca 50 km fra Nesna var ikke en liten enkel greie som det bare var å lappe og sykle videre med. Det viste seg allerede etter det første byttet av slange at det var noe større ettersom den nye slangen også endte med et stort smell før jeg engang fikk satt hjulet på sykkelen. Det hadde blitt et hull i selve dekket og når dekket ikke klarer å holde slangen på plass, så sprekker slangen. Men gode råd er ikke alltid så dyre, jeg hadde Litagod sjokolademelk i verktøykassa og fikk raskt laget en fiks.
Det var med en smule angst jeg syklet videre dagen etter – for hver minste lille hump kjente jeg på frykten for et nytt smell. De to ødelagte slangene hadde jeg lapper kvelden før. Jeg visste ikke hvor langt jeg måtte sykle før jeg kunne få tak i et nytt dekk, i ytterste konsekvens måtte jeg komme meg på hurtigruta fra Ørnes til Bodø. Problemet var at det var ca 87 km til Ørnes og jeg hadde allerede syklet ca 15 km med ødelagt dekk. Men det holdt foreløpig. Jeg stakk innom enhver butikk for å sjekke om de hadde noe, men det nærmeste jeg kom var slanger til trillebårdekk.
Etter ca 15 nye kilometer sa det plutselig PANG igjen. Fiksen var utslitt og klarte ikke holde slangen inne i dekket. Jeg satt meg ned og lagde en ny fiks med restene av Litago-kartongen fra dagen før. Denne gangen forsterket jeg den med tape før jeg syklet svært sakte og forsiktig videre. Det var ubehagelig å ha et sånt tykt fremmedlegeme i hjulet.
Etter 30 nye km hadde jeg nok en gang flatt dekk, og jeg byttet slange igjen etter å ha spurt noen møtende syklister om de hadde et ekstra dekk.
Jeg var innom en campingplass og der fikk jeg vite at de hadde en sportsbutikk som solgte sykler i Ørnes. Jeg ble utrolig lettet og glad for nå slapp jeg i alle fall å ta båten helt opp til Bodø. Jeg måtte bare komme meg til Ørnes, og det var fortsatt 30 km å sykle dit. 14 km før jeg kommer til den siste ferga som skal ta meg til Ørnes ble dekket flatt igjen. Jeg prøver først å pumpe det opp, men det tar ikke lange stunden før det er flatt igjen. Jeg biter i det sure eplet og stopper ved en kirkegård for å lappe en slange og bytte den.
Jeg kommer meg til fergeleiet og jeg får første ferga til Ørnes på morgenen. Jeg stod nesten og klorte på døra til sportsbutikken da de åpnet kl 9. Og jeg fikk nytt dekk. Han på verkstedet var imponert over at jeg hadde klart å sykle 103 km på et ødelagt dekk – de fleste hadde ikke kommet seg videre etter den første punkteringen.
Moralen er: legg ikke ut på langtur uten Litago og tape i verktøykassa. Løsningen var forøvrig et tips jeg hadde fått av en kollega før jeg dro – det er ikke alltid jeg får de lyse ideene selv.
