Det var litt tungt å komme i gang igjen etter en hviledag i Nesna. Det ble ikke bedre da jeg etter ca 10 km på veien møtte et skjult som varslet 9 % stigning i 2-14 km. Jeg skulle med andre ord over et fjell. Jeg var forsåvidt mentalt forberedt på dette, men det var et slutt like vel. De 5 kilometerne med nedoverbakke på andre siden veide like vel ikke opp for sluttet oppover. Det neste fjellet jeg kom til skulle jeg gjennom. Nesten 3 km i en trang og mørk tunnel. Så skulle jeg sykle et stykke til før jeg skulle gjennom nok et fjell.
Det hadde vært bygevær hele dagen, noe jeg også hadde vært forberedt på. Jeg var storfornøyd da jeg svingte inn på en rasteplass med fancy toalett i det det begynte å dryppe. Jeg fikk på meg regntøyet og tråkket videre for jeg forstod at denne nytten kunne bare en stund. Et par kilometer før den siste kake tunnelen da det plutselig PANG! Jeg hadde punktert og det høljet ned. Jeg vannet høyt og bytter dekk. Man skulle nesten trodd jeg hadde gjort det før, men det var andre gang i mitt liv jeg tok av bakhjulet på en sykkel og første gang jeg byttet slange. Heldigvis er det ganske lett.
Jeg kom meg omsider videre og fant en overnattingsplass likte ved fergeleiet på Stokkvågan. Det var en liten halvøy med fullt flatt gress og sandstrand på begge sider. Dert fikk en traktorvei helt bort. Etter hvert kom det også en traktor med en gravemaskin. Den liberale bonden trengte sand så han grov opp lass etter lass mens jeg stekte pizza på primusen.
