Jeg hadde timet det perfekt. Avstanden fra det jeg bodde og til ferga som bare fikk annenhver time. Jeg sjekket kartet og valgte snarveien som var tre kilometer kortere enn å følge kystriksveien. Jeg kom meg avgårde noen få minutter før skjema og var storfornøyd med meg selv. Snarveien tok meg inn på en rett asfaltvei mellom noen gårder, og så skulle jeg ta av til venstre, og da begynte jeg å ane uråd. Veien var en traktorvei, men det var mulig å sykle der så jeg ga på selv om det gikk sakte. Veien gikk over i en sti som nesten ble borte og jeg måtte av sykkelen for å dytte. Jeg sjekket kartet og det var 2 km til jeg skulle være tilbake på hovedveien igjen. Jeg sjekket klokken og var glad for at jeg hadde varme klær lett tilgjengelig, for jeg så ikke lenge for meg at jeg ville rekke ferga. Men den nesten usynlige stien gikk heldig vis over i en traktorvei igjen og jeg tråkket på så søla sprutet. Vel nede på veien igjen sjekket jeg klokka og så at jeg kanskje kunne rekke båten like vel, så jeg tråkket på. Og da slo værgudene til med regn. Jeg tenkte nok en gang på det varme, tørre tøyet som lå i veskene og tråkket på videre. Ferga og jeg kom samtidig! Det var utrolig deilig. Jeg kunne bare trille rett ombord og få av meg alt det våte og kjøpe kaffe og vaffel i kafeen.
Da ferga kom til Vega hadde jeg nesten bare lyst til å hoppe på neste båt og komme meg videre, men jeg tok meg tid til noen timers sightseeing. Jeg tråkket rolig bort til en skulpturpark og sykkelen ble brukt som et mobile tørkestativ – jeg må ha vært litt av et syn der jakke og bukse flagret i vinden. I parken møtte jeg en dame på 80 år som var på sykkelferie. Hun hadde sykkel uten gir og gikk i motbakkene, men hun hadde vært over alt på Leka og på Vega. Neste år skulle hun sykle noen øyer lengre nord. Jeg håper jeg blir like sprek når jeg blir gammel og jeg var glad jeg tok noen timer på Vega like vel.
Fra Vega tok jeg ferge til Tjøtta og derfra syklet jeg 25 km i flatt terreng til Søvik hvor jeg skulle ta en ny ferge til Herøy. Jeg ble nesten litt matt da sykkelveien plutselig var skiltet rett ut i en åker, men det var ikke like dramatisk omvei denne gangen. Jeg rakk denne ferga med perfekt margin også.
Det har blitt mange ferger de siste dagene og en ting har de alle til felles. Det står minst en bil og hyler med bilalarmen på fullt. Gjerne en tesla eller en annen «fancy» bil.
Jeg overnattet på en idyllisk liten plass med utsikt til de syv søstre. På kvelden kom de til og med ut fra de skydottene de ofte gjemmer seg i.
