Kunsten å unngå regnbyger

Det var opphold da jeg våknet, men jeg kunne se på teltet at det hadde regnet en del i løpet av natta, for teltduken var dekket av store vanndråper. Vått telt er ikke noe hyggelig, men det er håndterbart så lenge det er opphold. Jeg gjorde meg klar for å gå ut og riste av teltet slik at det skulle være mindre vann som trengte å dampe av. Men jeg rakk ikke en gang åpne glidelåsen på innerteltet før det begynte å regne. Så da krysset jeg fingrene for at det bare skulle være en kort bygge og spiste frokost. Etter frokost sluttet det å regne så jeg kom meg ut og fikk ristet av teltet og gjort noen nødvendige ærend. Jeg bodde på en campingplass og da er det veldig greit å ha god tilgang til sanitærfasiliteter. Vel tilbake i teltet igjen begynte jeg å pakke veskene og tror du ikke det kom en ny byge. Værgudene ville visst at teltet skulle forbli vått. Men jeg har håndtert våte telt før. Jeg fikk dratt alle veskene ut og fikk satt dem under tak ved servicebygget. Så klipset jeg løs innerteltet og la det samme sted. Nå kunne jeg løsne alle pluggene og riste hele ytterteltet godt og så satt jeg det også oppspent under taket. Solen gløttet såvidt frem og det tørket de eksponerte sidene en etter en. De aller siste dråpene fikk jeg tatt med et tørkepapir og så fikk jeg pakket ned ett helt tørt telt. Jeg tror værgudene var ganske sure for i det jeg var klar til å tråkke avgårde kom en skikkelig bygge med pissregn, men siden jeg ikke hadde rukket å sette meg på sykkelen, så ble jeg bare sittende der under taket i 20 minutter til det ble opphold.

Klar til avgang – bare regnet for seg

Veien undulerte kraftig i starten og det var ikke få bakker hvor jeg måtte hoppe av og trille. Værgudene prøvde nok en gang å gi meg en dose regn da jeg var kommet halvveis til dagens ferge, men det var en bensinstasjon der hvor jeg fikk meg en god kopp kaffe og en lang prat med betjeningen mens jeg ventet på at bygen skulle gå over.

Jeg krysset fylkesgrensa til Nordland og det medførte noen endringer i terrenget. For det første måtte jeg begynne å sykle i tunneler. Det gikk ganske greit, de var korte, lyse og trivelige og Knutsen & Ludvigsen kunne sikkert bodd der hvis det ikke hadde vært trafikk der. Jeg møtte også flere syklister og jeg kappsyklet en stund med en familie på el-sykler. De dro til slutt fra meg i en oppoverbakke og kom seg akkurat med den ferga mellom Holm og Vennesund, som jeg akkurat ikke rakk. Jeg har også nådd Helgelandskysten og det er ikke like kuppert som Trøndelag. Etter ferga syklet jeg fire mil uten å måtte hoppe av sykkelen en eneste gang for å trille. Jeg tror ikke jeg brukte det letteste giret heller. Veiene var flate og rette og hvis det ikke hadde vært for fjellene så kunne det vært som å sykle i Danmark.

Nydelige, flate veier og godt vær i Sømna.

Jeg tok inn på en hytte på en campingplass for natten. Været var forsåvidt meldt bra, men de dyrker gress over alt her og det ble litt vel mye av det gode i løpet av turen, så det var godt å komme innendørs.

Totalt ble det litt over 80 km. Det hadde jeg ikke trodd da jeg sleit meg opp de nordtrønderske bakkene på formiddagen, men Helgelandskysten asså…

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

css.php
Driftes av Bloggnorge.com | Laget av Hjemmesideleverandøren
Denne bloggen er underlagt Lov om opphavsrett til åndsverk. Det betyr at du ikke kan kopiere tekst, bilder eller annet innhold uten tillatelse fra bloggeren. Forfatter er selv ansvarlig for innhold.
Personvern og cookies | Tekniske spørsmål rettes til post[att]lykkemedia.[dått]no.