En lang dag

Dagen startet med sol fra skyfri himmel og det så ut til at det skulle bli en perfekt dag. Jeg heiv i meg frokost og pakket veskene. Det tar nok litt tid før jeg blir enig med meg selv om hvor jeg vil ha hva. Veskene blir dog stadig bedre pakket for hvert forsøk.

Jeg tråkket meg avgårde i lett motvind og oppdaget fort at noe var galt. Girene var ikke like smoothe som de pleier. Sykkelen hadde veltet etter at jeg hadde laget av den kvelden før og jeg antok at det var årsaken til problemet. Jeg tråkket videre uten alt for store bekymringer. Etter tre mil kom jeg til turens første bensinstasjon, så jeg unnet meg is og brus og til en lengre pause. Jeg kjente at den første dagen hadde tatt på.

Nydelig vær og lite trafikkerte veier.

Da jeg nærmet meg vannet jeg hadde tenkt å sove ved så hoppet kjedet av. Det er typisk at sånt skjer når man er skikkelig sliten. Jeg fant en postkasse å lene sykkelen til og dro på meg de blå nitrilhanskene som jeg hadde vært forutseende nok til å ta med meg. For sikkerhets skyld røsket jeg litt i giret også – uten helt å tro på at det skulle fikse problemet. Men giret ble «som nytt» igjen og jeg tråkket på videre.

Vannet jeg kom til var ikke særlig egnet å campe ved, så jeg fortsatte litt til. Det neste vannet var heller ikke så bra, men plutselig kom jeg over en liten sti som gikk ned til en benk ved vannet. Det var perfekte bademuligheter der også, men dessverre ikke en halvveis flat kvadratcentimeter for å sette opp teltet, så jeg syklet videre. Jeg hadde et par trygge alternativet litt lengre frem. Jeg endte opp som eneste camper på en slags ubetjent campingplass. Stedet hadde alt man kunne drømme om: flatt gress, benker, toalett og badeplass. Dessverre hadde det også bevingede plageånder: Tunfluer og knott.

En veldig bra leir plass tross alt. Og jeg rakk frem i god tid før regnet kom.

Men det ble mat og jeg kom meg i teltet før det begynte å regne.

Totalt syklet jeg 76 km. Så langt har jeg aldri noen sinne syklet før (det tilsvarende kunne jeg sagt om gårsdagens etappe). Det er tydelig at kroppen ikke er vant til dette…

Leir slo jeg opp langt inni skogen i Bong friluftsområde ved et vann som heter Langevann

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

css.php
Driftes av Bloggnorge.com | Laget av Hjemmesideleverandøren
Denne bloggen er underlagt Lov om opphavsrett til åndsverk. Det betyr at du ikke kan kopiere tekst, bilder eller annet innhold uten tillatelse fra bloggeren. Forfatter er selv ansvarlig for innhold.
Personvern og cookies | Tekniske spørsmål rettes til post[att]lykkemedia.[dått]no.