Siste dagen gjennom Sprengisandur var en nydelig dag med sol og lite vind. Landskapet var fortsatt ikke veldig spennende, men i horisonten kunne jeg ane konturene av fjell. Etter et par mil kom jeg til og med inn på asfaltvei et lite stykke.
Det ble en lang dag, og kanskje turens lengste dagsetappe. Jeg slo leir i et lavafelt ca 20 km før Landmannalaugur. Det lå rett ved en svært trafikkert grusvei og under en kraftledning, men jeg hadde gått langt nok. Nå hadde jeg for alvor begynt å se de kule fjellene jeg skal gå gjennom på de siste dagene av turen min.
Men etter at jeg i dag har klart å komme meg til Landmannalaugur så er det på tide med en hviledag og jeg må få fylt opp matlageret og batteriene igjen. Jeg fortsetter turen på søndag og jeg ser virkelig frem til å kose meg gjennom terrenget i litt kortere etapper en det jeg har hatt de siste dagene.
