Det ble en flott men vindfull dag fra Kistufell. Franskmennene skulle samme vei, så vi hadde en del kontakt gjennom dagen. Jeg passerte det høyeste punktet jeg skal over, her midt på Island. Det er mulig jeg kommer til å gå litt høyere en av de aller siste dagene, men det har jeg ikke detaljene på i hodet.
Jeg har måttet krysser en del små smeltevannselver fra Vatnajøkull i dag. Det er en kald fornøyelse. Jeg var tidlig ute så de hadde ikke rukket å vokse seg store enda så flere kunne jeg bare skritte over, men noen måtte jeg vade over.
For å komme sørover skal jeg gjennom en dal som heter Vonaskard, eller «håpets dal» på norsk. Men for å komme dit fra Kistufell er det et par større smeltevannselver som må krysses. Det må enten gjøres tidlig på morgenen eller så må man gå er godt stykke nordover for å krysse en bro. Jeg var og tittet på en av disse elvene og det var ikke lite vann som gikk i den. Ikke var det noen god leirplass i nærheten heller, så jeg valgte å gå nordover til broen. Totalt blir det ca 10 km lengre, men det er trygt og jeg slipper å bli våt på beina. Veiene her er også godt merket.
Vinden var en utfordring når jeg skulle finne leirplass, for det hadde blåst kraftig hele dagen og det er veldig flatt her.
Franskmennene jeg delte hytte med slo seg ned like ved broen, men jeg gikk en km til før jeg fant en plass med litt le. Ironisk nok snudde vinden 180 grader kort tid etter at jeg hadde slått leir, men det hadde løyet mye også, så det gikk bra.
