En dag i tåkeheimen

Det var tett tåke da jeg stod opp. Jeg hadde kanskje 50 meter sikt. Jeg kunne ikke se den store vulkanen jeg skulle gå rundt og selv om jeg startet ut med en fin kurs, så gikk det ikke mange minuttene før jeg begynte å gå i sirkel. Terrenget var dekket av små lavahauger som jeg helst ville gå rundt og ikke over, og det var nok til å miste retningen. Da var det bare å stoppe og finne frem kompasset. Ingen ting slår god gammeldags teknologi.

Den veien skal jeg… tror jeg… Legg merke til vulkanen til venstre i bildet.

Jeg har visstnok gått gjennom et virkelig spektakulært landskap. Jeg har rundet en vulkan, sett ned på en blå kratersjø, sett/gått på ett ryholittfjell, og rundet et annet stort fjell uten å se noe som helst av det.

En spektakulær kratersjø, joda det går an å skimte noe blått der nede.

Jeg krysset også et lavefelt, her var det heldigvis en veldig godt merket løype. Der var utrolig tungt å gå der og hoppe fra stein til stein. Så langt øyet kunne se (50 m) så var det bare lava. Jeg ante ikke hvor lenge det ville fortsette slik, men det var i alle fall 3-4 kilometer totalt. Kun GPSen fortalte meg at det gikk i riktig retning og med ok fart.

Lava, lava, lava så langt øyet kunne se. Heldigvis gikk det en godt merket «sti» der…

På den siste tredjedelen av turen lettet heldigvis tåka, men da var jeg forlengst forbi alle severdighetene. Men noen gode ting gjenstod: jeg fikk rom for to netter på en campingplass, jeg fikk en lang og etterlengtet dusj, jeg fikk sendt halvparten av klærne mine til vask og de hadde fantastisk god pizza på den lokale pizzasjappa. Og med lokal så mener jeg den som lå på campingplassen. Nå blir det en hviledag og det skal bli godt.

Annonser

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.