Ti tunge kilometre

Det regnet på natten, men det sluttet like etter at jeg våknet. Leirplassen min var godt skjermet mot vinden, så selv om jeg kunne høre det blåse hjalp det ikke til med å få teltet til å tørke opp. Det var også overskyet. Jeg fikk fjernet det meste av vannet fra duken, men det var fortsatt fuktig da jeg pakket det ned. Planen for dagen var å padle til en liten øy like nord for Bengtsfors og ta den siste natten der. Etappen var på bare 10 km, men det var med motvind hele veien. Det skulle blåse opp utover dagen så det var bare å komme seg avgårde.


Det var tungt fra første åretak, det blåste mer enn det værmeldingen sa og det hadde bygget seg opp en del bølger. Innimellom føles det som jeg ikke kom meg fremover i det hele tatt. Litt over halvveis fant jeg meg en liten vik hvor jeg tok meg en god pause. Det gikk hvit på sjøen og jeg stampet gjennom bølgene, men jeg ga meg ikke. Selv ikke da jeg begynte å få turens første vannblemme i den ene hånda. Etter nøyaktig 10 km satt jeg beina på øya jeg hadde sett meg ut. Det er den samme øya som jeg hadde siste natten på i fjor også. Planen videre var å dra tidlig inn for å levere båten og begynne på den litt knotete reisen hjem med buss og tog og buss for tog. Jeg kunne strengt tatt vært på tur en dag til, men kombinasjonen av værmeldingen og dårlig kollektivtilbud på søndager gjorde at jeg valgte å avslutte en dag før.


I leiren tok jeg en runde med klesvask, det er deilig å ha klær som ikke stinker for ille når jeg skal reise. Med vind og solen som etter hvert hadde tittet frem så tørket klærne fort. Teltet som var litt fuktig tørket også på et blunk. Det største problemet var at det blåste så mye at det var ufyselig å være ute, men jeg fant meg en roligere plass litt lengre inn på øya for matlaging og pause.

Motvind

Jeg våknet nok en gang tidlig, men denne dagen var det ingen grunn til å vente på å komme seg avgårde. Jeg skulle ta meg ned til Lelång og stoppe innom Gustavsfors på veien. Jeg var spent på hvordan vinden skulle bli for det var meldt motvind hele veien, men ikke så mye. Problemet er at det har jevnt over blåst mer enn det har vært meldt. Jeg la i vei, vindretningen var rett i mot og joda er par sekundmeter mer enn meldt. Det blåste kanskje 5-6 m/s. Jeg håpet det skulle bli bedre e siste kilometrene inn mot Gustavsfors siden de går i en relativt small kanal gjennom skogen, men siden kanalen også gikk parallelt med vindretningen så kunne det også bli en trakteffekt med ekstra mye vind. Det viste seg å blåse nesten hele veien til slusen.

I Gustavsfors var planen å finne gass til primusen. Jeg anslo at jeg hadde nok igjen til å lage det mest nødvendige av mat for resten av turen, men luksus som kaffe, te, lapper og lignende ville måte utgå. Gustavsfors er ikke akkurat noe stort sted, så jeg prøvde meg på den lokale landhandelen. De hadde faktisk gassbokser, men av en type hvor brenneren perforer boksen, men min brenner har gjenger og skal ha en boks som kan skrus på. I butikken mente de at jeg måtte dra enten til Bengtsfors eller Årjäng for å få tak i en slik. Jo takk, jeg skal til Bengtsfors, men skulle jo bruke et par dager på å padle dit. Det er kjipt å ikke kunne kose seg på tur, så gode råd var dyre. Dvs, jeg kom til å tenke på noe en tysker jeg hadde møtt sa: «Det er så styr å koke med gass, for du får det ikke med på flyet, så du må kjøpe det lokalt.». I Gustavsfors er det et firma som driver stort med utleie av kano til tyskere, belgere, osv, så jeg tenkte at de kanskje solgte gass også. Jeg tuslet bort og spurte, og joda, gass hadde de. De hadde sånne bokser som skal klikkes på brenneren… Altså enda en type som jeg ikke kunne bruke. Men en av jentene i resepsjonen mente at de hadde et par delvis brukte bokser. Jeg fikk kjøpe en av dem og fikk da med meg en nesten full boks til. Så da kunne jeg lage kaffe, te, lapper og varme blåbær den dagen også.



Fra Gustavsfors padlet jeg videre ut på Lelång, fortsatt med vinden midt i mot. Jeg endte opp på en liten øy hvor jeg fant en fin plass i le. Totalt hadde jeg padlet 17 km i 5-6 m/s motvind og selv om det selvfølgelig er tyngre enn å padle i medvind, så gikk det faktisk ganske greit.



Den første gassboksen gikk tom i det den siste lappen var så godt som ferdig, så beregningen min av hvor mye som var igjen stemte ganske godt.

Morgenstund

Jeg våknet tidlig, det var varmt og jeg var sikker på at solen stod og stekte på teltet, men da jeg tittet ut var det tåke. Jeg gikk ut og nøt stemningen. Det tok ikke lang tid før solen brøt gjennom og det ble en blå og skyfri himmel.


Jeg var våken og veldig klar for å bare pakke sammen og dra videre til neste leir. Dagens etappe skulle være relativt kort. Problemet med å starte tidlig er at man risikerer at de fineste plassene er opptatt av folk som ikke har kommet seg avgårde enda. Så jeg ventet en god stund før jeg dro nord østover.

Mer rabarbra

Det er deilig å legge seg til lyden av regn som treffer teltduken. Det er ikke like deilig å våkne til den samme lyden. Det hadde regnet hele natten og i følge yr skulle det regne et par timer til før det lettet opp. Jeg bestemte meg for å bli liggende i teltet. Jeg leste bok og slappet av og etter hvert sluttet regnet. Jeg var usikker på hva jeg ville den dagen, så jeg ble liggende en stund til. Litt etter lunsjtider bestemte jeg meg for å padle med til Gustavsfors for å handle og så finne meg en camp på Lelång igjen. Så da pakket jeg sammen og i det jeg tok med teltet kom det et par belgiske karer som lurte på om de kunne overta plassen. Innen jeg var avgårde hadde de satt opp telt akkurat det mitt hadde stått.

Jeg padlet de 11 kilometrene inn til Gustavsfors og det gikk radig. Jeg tror kroppen endelig begynner å bli skikkelig vant til padling. Jeg skulle sluses ned for å komme til en kajakkbrygge i Gustavsfors, men slusevakten hadde tatt pause, så da klatret jeg noe usikkert opp på en høy brygge rett før slusen. Jeg fikk handlet litt, ladet litt batterier, spist en is og så padlet jeg like godt tilbake opp på Östra Silen.



Ulempen med å starte sent er at alle de beste leirplassene er tatt. Jeg hadde først tenkt å ta en plass jeg var på i fjor, men et par i kano slo meg med et par minutter. Jeg padlet videre og endte opp på plassen jeg hadde den andre natten på denne turen. Fordelen med å ta en kjent leirplass er at man vet akkurat hvordan det funker det, hvor teltet skal stå, hvor det er fint å bade, lage mat osv.

Klar for regn

Jeg pakket sammen tidlig og padlet nordover i retning Krokfors sluser. Det var nok en nydelig og varm dag. Etter hvert fikk jeg en god dytt av vinden i ryggen. Det er utrolig hvor mye enklere det er å padle i medvind en i motvind.

Ved slusene tok jeg igjen et par grønne kajakker og det var noe gjenkjennelig med dem. Det var to karer som hadde startet samtidig med meg. Vi hadde en hyggelig prat i slusene på vei ned. Jeg syntes slusingen ned tok overraskende lang tid. I det første kammeret gikk det supersakte. Forklaringen kom da vi skulle flytte oss over i det neste kammeret, for der var det en gruppe på 10 kanoner med syngende danske speidere. Så da har jeg vært med på at de sluser båter både opp og ned samtidig. Det siste kammeret gikk så fort som jeg forventer.


Jeg fant meg en leirplass på et nes litt nord for slusene. Det var meldt en del regn, så jeg gjorde en litt ekstra grundig jobb med teltoppsettet. Jeg setter opp en tarp sånn at jeg har et uteområde som er skjermet utenfor teltet. Det fungerte veldig bra. Det er koselig å kunne sitte ute og drikke te selv om det regner.

Insekter og grønnsaker

Jeg liker ikke larver. Det kryr av dem her. Små grå og krypende over alt. De detter ned fra trærne og de kryper opp på alle tingene jeg har ute. Jeg har klart å dra med meg mange inn i teltet og de liker å klatre på teltet også. Særlig på glidelåsen. De er ekle når jeg ved et uhell klemmer dem i stykker. Jeg har også stiftet bekjentskap med flere flyvende plager. Mygg, klegg og tunflue. Heldigvis varer ikke reaksjonen så lenge, ellers hadde jeg klødd kontinuerlig.



Jeg padlet sørover på Östra Silen og slo leir på en liten odde der. Det er en tilrettelagt teltplass med vindskydd, bålplass og utedo. Jeg pleier ofte å legge meg et lite stykke fra den tilrettelagte plassen for å slippe å være helt oppi andre, men det var ikke så lett her. Jeg var alene da jeg kom, men etter en stund kom det en gruppe med 6 tyskere. Men det ble faktisk veldig hyggelig og jeg ble til og med invitert på middag. Så i stedet for at det skulle bli turens første dag med drytech til middag, så ble det salat og pølsesuppe til middag. Ferske grønnsaker er godt på tur. Og ikke bare ble det middag, de hadde godteri også. Kan jo ikke bare være sunn heller…

Stille og varmt

Jeg padlet i retning Krokfors sluser. Da jeg padlet same strekket i fjor hadde jeg motvind og regn, og jeg kjempet meg sørover langs land. Denne dagen var det så godt som vindstille og solen stekte. Jeg padlet midt i fjorden.

Det er tidlig i sesongen, så slusene har litt begrenset åpningstid. Det hopet seg derfor opp med litt båter som skulle opp til Östra Silen. Det ble nesten litt trangt om plassen med 3 kanoer med tyskere og to med nederlendere, men det gikk helt greit.


Oppe på Östra Silen padlet jeg først til et nes som så lovende ut. Det lå en motorbåt der, men jeg gikk like vel i land. Det var et fint sted å campe, men så kom det en motorbåt til som kjente de i den første og skravla gikk så til de grader at jeg bestemte meg for å dra videre. Jeg endte opp på en øy hvor jeg var i fjor også, men på helt motsatt side. Jeg fant meg en plass på toppen av en odde. Litt bratt ned til vannet, men det gikk greit – jeg fikk meg mine fire badeturer like vel.

Vind og planer

Jeg våknet til to lyder jeg egentlig ikke ville høre. Det første var vind og det andre var lyden av bølger. Begge delene kan fint håndteres, men det at jeg hørte bølgene så godt kunne bare bety at det blåste fra nordvest. Planen min for dagen var å padle til enden av Lelång og det er 20 km mot nordvest fra der jeg hadde slått leir. Jeg tittet ut av teltet og så at det gikk hvitt på bølgene, så det blåste nok rundt 8 m/s. I tillegg var jeg slitten og sår etter dagen før, hvor jeg hadde padlet noen km i tilsvarende forhold. Det var ikke vanskelig å bestemme seg for å legge en ny plan.

Jeg padlet inn mot Gustavsfors hvor jeg tok meg en tur innom den lokale landhandelen for å kjøpe is og rabarbra. Fra Gustavsfors ble jeg sluset opp til Vestra Silen og jeg fant meg en leir etter bare noen få km. Det gjorde godt med en rolig dag.

I fjor plukket jeg bær og hadde til dessert sammen med lapper nesten hver dag. I år er jeg litt for tidlig ute, så det er ikke noe bær å finne enda. Jeg var forberedt på det så jeg har med noe syltetøy, men det blir liksom ikke det samme. Så da jeg var innom butikken i Gustavsfors og jeg så de hadde rabarbra så fikk jeg for meg at det måtte jo være godt til lapper. Da det nærmet seg desserttid så lett jeg opp rabarbraen min, tilsatte en liten dæsj sukker og kokte den mør. Det ble helt nydelig som tilbehør til lappene.

Start på padlingen

I fjor hadde jeg en snerten liten kajakk, som var så liten at jeg nesten måtte bruke skohorn for å få plass til alt jeg hadde med meg. Bortsett fra litt trøbbel med røret, så var det en veldig fin kayak. I år fikk jeg en kjempestor en. Jeg trenger ikke engang tenke på å ta luft ut av de vanntette sekkene, det er plass til alt uansett. Den er relativt god å padle, men jeg merker den er litt i største laget like vel.



Jeg padlet nordover fra Bengtsfors på sjøen Lelång. Planen var å ta ca halve sjøen den første dagen og resten den andre. Det blåste friskt fra vest så jeg la meg langs med land. Terrenget gjorde at vinden av og til kom både forfra og bakfra. Etter hvert dreide sjøen litt mer vestover og vinden dreide litt mer nordover, så plutselig hadde jeg mye vind og bølger rett forfra. Det gikk hvitt i bølgene, så det må ha vært rundt 8 m/s. Jeg klarer fint å håndtere bølger, men det er tungt. Faktisk veldig tungt når så mye vind og sjø prøver å dytte deg bakover. Jeg ga på og klarte like vel å komme meg dit jeg hadde tenkt.

Jeg valgte meg den mest forblåste leirplassen på hele øya, satt opp telt, badet spiste og koste meg med en bok. Jeg fikk etter hvert en helt nydelig solnedgang. Noen nysgjerrige andunger kom innom for å sjekke om jeg var spiselig – noe jeg heldigvis ikke var.

På tur igjen

Så er jeg på tur igjen. Nok en gang til Dalsland for å padle kajakk. Fjorårets tur var så fin at dette ville jeg gjøre mer av. Det er så mange fine sjøer og muligheter at det er nok å ta av for flere sommere fremover.

Pakking og planlegging gikk på rutine. Jeg har vært på tur en del ganger så jeg vet veldig godt hva jeg trenger å ha med. Den store forskjellen fra i fjor er at jeg ikke har bil så jeg måtte komme meg til startpunktet med kollektiv transport. Togturen fra Oslo til Ed var det største usikkerhetsmomentet. At ting går på skinner rr jo ikke akkurat et kvalitetsstempel i disse dager.

På padletur har jeg med meg litt mer bagasje en på en fottur, så jeg tenkte kreativt for å få med meg alt. Jeg tok en liten bagasjetralle jeg hadde og lesset på med bager og sekker. Det funket det… I alle fall på et vis… Tralla var ikke helt dimensjonert for vekten og jeg måtte flere ganger fikse på den under veis. Jeg skulle gå et stykke til campingplassen der jeg skulle sove den første natten og den var rett og slett ikke praktisk god å dra på. Håndtaket var heller ikke særlig godt så jeg hadde gnagsår i hendene allerede før jeg skulle padle.

Det regnet på reisedagen, men det gjorde egentlig bare godt. Det har vært alt for tørt i lang tid.

css.php
Driftes av Bloggnorge.com | Laget av Hjemmesideleverandøren
Denne bloggen er underlagt Lov om opphavsrett til åndsverk. Det betyr at du ikke kan kopiere tekst, bilder eller annet innhold uten tillatelse fra bloggeren. Forfatter er selv ansvarlig for innhold.
Personvern og cookies | Tekniske spørsmål rettes til post[att]lykkemedia.[dått]no.